Artwork

Indhold leveret af WebPsykologen and Psykolog Sondre Risholm Liverød. Alt podcastindhold inklusive episoder, grafik og podcastbeskrivelser uploades og leveres direkte af WebPsykologen and Psykolog Sondre Risholm Liverød eller deres podcastplatformspartner. Hvis du mener, at nogen bruger dit ophavsretligt beskyttede værk uden din tilladelse, kan du følge processen beskrevet her https://da.player.fm/legal.
Player FM - Podcast-app
Gå offline med appen Player FM !

#444 - Skyldig

50:06
 
Del
 

Manage episode 396806454 series 2546359
Indhold leveret af WebPsykologen and Psykolog Sondre Risholm Liverød. Alt podcastindhold inklusive episoder, grafik og podcastbeskrivelser uploades og leveres direkte af WebPsykologen and Psykolog Sondre Risholm Liverød eller deres podcastplatformspartner. Hvis du mener, at nogen bruger dit ophavsretligt beskyttede værk uden din tilladelse, kan du følge processen beskrevet her https://da.player.fm/legal.

Skam er en følelse som refererer til den vi er som menneske. Å føle på skam er ofte litt diffust og uhåndgripelig. Det er en nagende opplevelse av å være feil eller verdiløs som menneske. Når vi føler det slik, er det mange som reagerer på en tilsynelatende fornuftig måte, nemlig ved å kritisere seg selv og svinge pisken over egen tilkortkommenhet. Det er nesten som om man tror man løser problemet med skam gjennom selvkritikk, men faktum er at man sannsynligvis kun opprettholder et psykisk økosystem hvor skammen avstedkommer selvkritikk som igjen gir skammen legitimitet og lar den vokse, som en slags psykisk kreftsvulst. Skam er tema for dagens episode av SinnSyn, men jeg skal også snakke om forholdet mellom skam og skyld, og ikke minst forholdet mellom å faktisk være skyldig kontra det å ha en subjektiv opplevelse av å være skyldig, nemlig skyldfølelse.


Skyldfølelse er det du kjenner når du har gjort noe galt mot noen og du vet det. Skyld er ment å få deg til å reparere det du har gjort av skade på en viktig relasjon. Det er nært beslektet med følelsen av skam, men er gjerne mindre intens.


Men i motsetning til skam er ikke ønsket å gjemme seg eller forsvinne, men heller å nærme deg den andre, reparere, vise anger, si unnskyld eller hjelpe den andre. Dette handler ikke om å sikre deg at du ikke har gjort noe galt, men heller om å bevare eller gjenopprette relasjonen til den andre. Hvis du skal si unnskyld til noen du har såret er det derfor viktig at du faktisk viser genuin anger, uten å ta for mange forbehold eller gi bortforklaringer, slik at den andre kan tilgi deg. Hvis du vil lese om hvordan du kan si unnskyld, kan du trykke her.


Skyld er ganske vanlig som sekundærfølelse. Mange får dårlig samvittighet for følelser de har. Det kan typisk være å føle skyld for å ha blitt sint, for eksempel på en forelder. Da er det altså ikke snakk om skyldfølelse for å ha gjort noe galt, men for å føle seg sint. Hvis du blir sint og går til angrep på noen, så er skyld trolig en god ting. Hvis du får skyldfølelse for å ha følt som du følte, så er skylden sekundær. Man kan også kjenne mye skyldfølelse mot andre hvis du egentlig er redd for at de skal forlate deg.


Overdreven skyldfølelse kan være problematisk og gjøre at du setter deg selv til side. Som oftest skyldes det at du på ulike måter har blitt fortalt at andres følelser og behov er viktigere enn dine egne. Du strever i så fall med å gjøre viktige ting for å ivareta deg selv og kanskje også de rundt deg. En viktig motgift mot problematisk skyldfølelse er selvhevdende sinne, og å stå opp for at dine behov også er viktige. Dette kalles å endre følelser med følelser.


Det kan også tenkes at du i det du ikke tar hensyn til egne behov, men hele tiden gjør andre til lags, så vil du tilsynetaltende håndtere en underliggende skyldfølelse, men du vil også oppleve mer av en mer eksistensiell form for skyldfølelse. Den eksistensielle skyldfølelsen er annerledes enn den interpersonlig skyldfølelsen. Interpersonlig skyldfølelse dukker opp når vi har begått en urett ovenfor noen andre, mens den eksistensielle skyldfølelsen dukker opp når vi begår urett mot oss selv, eller når vi ikke tar hensyn til egne behov og preferanser. Dermed vil selvoppofrelse som strategi for å unngå skyld, kanskje kontre den interpersonlig skyldfølelsen, men eskalere den eksistensielle skyldfølelsen, og nok en gang er vi inne i et psykologisk økosystem som forringer vår livskvalitet betraktelig.


Skyld og skam er altså tema for dagens episode av SinnSyn. Velkommen!

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.



Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  continue reading

545 episoder

Artwork

#444 - Skyldig

SinnSyn

published

iconDel
 
Manage episode 396806454 series 2546359
Indhold leveret af WebPsykologen and Psykolog Sondre Risholm Liverød. Alt podcastindhold inklusive episoder, grafik og podcastbeskrivelser uploades og leveres direkte af WebPsykologen and Psykolog Sondre Risholm Liverød eller deres podcastplatformspartner. Hvis du mener, at nogen bruger dit ophavsretligt beskyttede værk uden din tilladelse, kan du følge processen beskrevet her https://da.player.fm/legal.

Skam er en følelse som refererer til den vi er som menneske. Å føle på skam er ofte litt diffust og uhåndgripelig. Det er en nagende opplevelse av å være feil eller verdiløs som menneske. Når vi føler det slik, er det mange som reagerer på en tilsynelatende fornuftig måte, nemlig ved å kritisere seg selv og svinge pisken over egen tilkortkommenhet. Det er nesten som om man tror man løser problemet med skam gjennom selvkritikk, men faktum er at man sannsynligvis kun opprettholder et psykisk økosystem hvor skammen avstedkommer selvkritikk som igjen gir skammen legitimitet og lar den vokse, som en slags psykisk kreftsvulst. Skam er tema for dagens episode av SinnSyn, men jeg skal også snakke om forholdet mellom skam og skyld, og ikke minst forholdet mellom å faktisk være skyldig kontra det å ha en subjektiv opplevelse av å være skyldig, nemlig skyldfølelse.


Skyldfølelse er det du kjenner når du har gjort noe galt mot noen og du vet det. Skyld er ment å få deg til å reparere det du har gjort av skade på en viktig relasjon. Det er nært beslektet med følelsen av skam, men er gjerne mindre intens.


Men i motsetning til skam er ikke ønsket å gjemme seg eller forsvinne, men heller å nærme deg den andre, reparere, vise anger, si unnskyld eller hjelpe den andre. Dette handler ikke om å sikre deg at du ikke har gjort noe galt, men heller om å bevare eller gjenopprette relasjonen til den andre. Hvis du skal si unnskyld til noen du har såret er det derfor viktig at du faktisk viser genuin anger, uten å ta for mange forbehold eller gi bortforklaringer, slik at den andre kan tilgi deg. Hvis du vil lese om hvordan du kan si unnskyld, kan du trykke her.


Skyld er ganske vanlig som sekundærfølelse. Mange får dårlig samvittighet for følelser de har. Det kan typisk være å føle skyld for å ha blitt sint, for eksempel på en forelder. Da er det altså ikke snakk om skyldfølelse for å ha gjort noe galt, men for å føle seg sint. Hvis du blir sint og går til angrep på noen, så er skyld trolig en god ting. Hvis du får skyldfølelse for å ha følt som du følte, så er skylden sekundær. Man kan også kjenne mye skyldfølelse mot andre hvis du egentlig er redd for at de skal forlate deg.


Overdreven skyldfølelse kan være problematisk og gjøre at du setter deg selv til side. Som oftest skyldes det at du på ulike måter har blitt fortalt at andres følelser og behov er viktigere enn dine egne. Du strever i så fall med å gjøre viktige ting for å ivareta deg selv og kanskje også de rundt deg. En viktig motgift mot problematisk skyldfølelse er selvhevdende sinne, og å stå opp for at dine behov også er viktige. Dette kalles å endre følelser med følelser.


Det kan også tenkes at du i det du ikke tar hensyn til egne behov, men hele tiden gjør andre til lags, så vil du tilsynetaltende håndtere en underliggende skyldfølelse, men du vil også oppleve mer av en mer eksistensiell form for skyldfølelse. Den eksistensielle skyldfølelsen er annerledes enn den interpersonlig skyldfølelsen. Interpersonlig skyldfølelse dukker opp når vi har begått en urett ovenfor noen andre, mens den eksistensielle skyldfølelsen dukker opp når vi begår urett mot oss selv, eller når vi ikke tar hensyn til egne behov og preferanser. Dermed vil selvoppofrelse som strategi for å unngå skyld, kanskje kontre den interpersonlig skyldfølelsen, men eskalere den eksistensielle skyldfølelsen, og nok en gang er vi inne i et psykologisk økosystem som forringer vår livskvalitet betraktelig.


Skyld og skam er altså tema for dagens episode av SinnSyn. Velkommen!

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.



Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  continue reading

545 episoder

Alle episoder

×
 
Loading …

Velkommen til Player FM!

Player FM is scanning the web for high-quality podcasts for you to enjoy right now. It's the best podcast app and works on Android, iPhone, and the web. Signup to sync subscriptions across devices.

 

Hurtig referencevejledning