#448 - Undertrykte følelser

SinnSyn

43:56

On August 20th, 1989, Lyle and Erik Menendez shot and killed their own parents. Until then, this Beverly Hills family had been a portrait of the American Dream. How did it go so wrong? To listen to all four episodes of 'The Menendez Brothers' right now and ad-free, go to IntoHistory.com . Subscribers enjoy uninterrupted listening, early releases, bonus content and more, only available at IntoHistory.com . If you or someone you know is in crisis, there is free help available at mhanational.org Learn more about your ad choices. Visit megaphone.fm/adchoices…

for ca. et år siden 1:02:51

MP3•Episode hjem

Hva ville skje hvis Starbucks-baristaen din spurte hvordan du hadde det, og du svarte ærlig? Tenk deg at du fortalte ham at du faktisk opplever en følelse av ulmende angst og dyp sorg preget av håpløshet?

Neste gang du tar turen innom Starbucks, er sjansen stor for at han smilte nervøst før han overlot deg som kunde til sin kollega. Realiteten er at selv om vi spør folk hvordan de har det, vil vi egentlig ikke vite det. Og vårt begrensede ordforråd for våre egne følelser gjør det vanskelig å beskrive dem utover «Fint», «travelt» eller bare «OK».

Dette er ikke en generell kritikk av mennesker. Jeg mener ikke at mennesker er egoistiske og overfladiske på et generelt nivå, men jeg tror snarere at mange mennesker mangler en form for emosjonell kompetanse som gjør denne typen samtaler om følelser vanskelig, og alt som er vanskelig er litt anstrengende. Det er imidlertid slik at vanskelige følelser blir mindre vanskelige hvis vi klarer å gi dem et adekvat uttrykk.

Hovedbudskapet i mye av psykologien rundt følelser er dermed som følger: Å tematisere sterke følelser med nøyaktighet og spesifisitet gjør dem mindre skumle eller overveldende.

Følelser er komplisert, og de befinner seg i en kontekst hvor de kan ha høy intensitet, være sterke, men likevel dunkle, overveldende, skremmende, uønskede eller motiverende. Hvis du opplever en følelse med høy intensitet og denne følelsen er svært ubehagelig, er det fristene å unnslippe denne følelsen ved å distrahere seg selv, men her er det altså det motsatte du bør gjøre. Det er viktig å finne en så nøyaktig beskrivelse og forståelse av følelsen som mulig. Er du rasende, eller bare irritert? Er du redd, eller bare litt bekymret? Disse distinkte følelsesnyansene har veldig forskjellige implikasjoner på hvordan du føler deg.

Mange av oss frykter å merke på disse sterke følelsene, for oss selv og andre. Det er som om å snakke høyt om dem vil gjøre dem mer ekte. Men det motsatte er sant – nøyaktige uttrykk for følelser er det første skrittet på veien for å dempe overveldende følelsers potensielle destruktive kraft.

Å artikulere følelsene våre i et klart språk hjelper oss ikke bare å forstå dem, men lar oss også få hjelp. Hvis andre forstår hva vi føler, kan de være mer empatiske og villige til å gi støtte, sympati eller tilpasset veiledning. Og det samme gjelder med hensyn til vår forståelse av andre.

I dagens episode av SinnSyn skal vi videre i følelsespsykologien. Vi skal se på de tre vanligste grunnene til at folk undertrykker følelser, og dernest fire konsekvenser eller omkostninger som følger i kjølvannet av et undertrykt følelsesliv.

Det var en kort oppsummering av dagens tematikk. Vi du har mer SinnSyn hver måned, og tene mentale muskler ved hjelp av psykologiske vekter, håpe jeg at du besøker mitt mentale treningsstudio på patreon.com/sinnsyn eller via SinnSyn-appen som kan lastes ned fra App Store eller Google Play. Søk på SinnSyn, last ned appen og få et mentalt treningsstudio rett i lomma: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

587 episoder

SinnSyn

#448 - Undertrykte følelser

SinnSyn

published for ca. et år siden

Del

MP3•Episode hjem

Hovedbudskapet i mye av psykologien rundt følelser er dermed som følger: Å tematisere sterke følelser med nøyaktighet og spesifisitet gjør dem mindre skumle eller overveldende.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

587 episoder

Alle episoder

SinnSyn

1
#503 - Den sosiale statusens psykologi 1:03:30

for 4 dage siden1:03:30

1:03:30

I moderne samfunn er spørsmålet om status og sosiale hierarkier både allment og avgjørende, formende for individuelle liv og kollektive strukturer. Likevel liker vi ikke å anerkjenne at det foreligger et mer eller mindre skjult hierarki mellom mennesker. Derfor er status og sosiale hierarkier et tabu - Noe vi helst ikke snakker om. Men trolig er mye av vår motivasjon forankret i en stadig forhandling om posisjoner og status i det mellommenneskelige landskapet, enten det er hjemme, på jobb, i et klubb eller et politisk parti. Makt, innflytelse, anerkjennesle og respekt er relasjonell kapital de fleste ønsker seg, enten man innrømmer det eller ikke. Dermed vil jeg i dagnes episode forsøke å belyse den sosiale statusens psykologi, og kanskje se på et fenomen som kalles for statusangst - Det kan være frykten for å tape verdi av den typen vi høster fra andres anseelse. Så lenge status er tabubelagt, er det kanskje en del dynamikker her som foregår på et subtilt nivå, og kanskje utenfor vår bevisste oppmerksomhet. Av den grunn mistenker jeg at fokus på de sosiale hierarkiene kan tre nok en måte å gjøre det ubevisste bevisst på, og nettopp det er jo en av hovedmålsetningene her på SinnSyn. Kanskje er mye av vår motivasjon, og mer enn vi liker å innrømme, forankret i kampen om status? I så fall ka vi forstå oss selv i et større perspektiv ved å utforske statusspillene som spiller overalt hvor mennesker flokker seg sammen. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#502 - Stoiske prinsipper for et godt og meningsfullt liv 1:00:26

for 11 dage siden1:00:26

1:00:26

Marcus Aurelius, Romerrikets keiser fra 161 til 180 e.Kr., er kanskje best kjent for sin praksis av stoisk filosofi, dokumentert i hans personlige skrifter som senere ble publisert som "Meditasjonene". Disse notatene tilbyr en sjelden innsikt i tankene til en av de mektigste mennene i antikken, som samtidig søkte visdom og indre fred gjennom stoisk tankegang. Hans livsprinsipper tilbyr tidløse leksjoner som fortsatt kan veilede oss i jakten på et godt og meningsfullt liv. I dagens episode av SinnSyn skal jeg utforske de stoiske veilederen til et godt liv. Jeg skal også se på hvordan små anekdoter, fortellinger og metaforer kanskje kan fungere som viktige veiledere i et komplisert liv. Jeg innleder med å snakke om en terapeut som het Milton Erichsen. Hans terapeutiske praksis bestod først og fremst av å fortelle sine pasienter små innsiktsfulle historier som kunne kaste nytt lys over klientens underliggende konflikter. Milton Erichsen mente at metaforer og historier hadde terapeutisk kraft fordi de snakket direkte til det ubevisste. Kan kloke fortellinger og gamle filosofiske rammeverk fungere som hjelpemidler og selvhjelpsverktøy for moderne mennesker? Det spørsmålet skal jeg utforske i denne episoden av Sinn Syn. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#501 - Selvaktualisering er selvforglemmelse 1:05:29

for 18 dage siden1:05:29

1:05:29

Selvrealisering representerer en grunnstein i humanistisk psykologi, en retning som ser på mennesket som mer enn summen av sine deler eller produkter av sin fortid. Humanister som Abraham Maslow og Carl Rogers fokuserte på menneskets potensial for vekst, behovet for mening, og søken etter selvaktualisering. I denne sammenhengen blir Scott Barry Kaufmans bok, "Transcend: The New Science of Self-Actualization", et moderne ekko av disse tidlige humanistiske ideene, og utvider dem med nyere forskning og perspektiver. Dagens episode skal reflektere over hvordan konseptet «selvrealisering», belyst gjennom humanistisk psykologi og Kaufmans arbeid, kan tjene som en veiviser for personlig vekst. Vi skal innom de ulike nivåene i det klassiske behovshierarkiet, men også videre opp i kosmisk bevissthet, hva nå det egentlig er for noe. Velkommen skal du være! Maslows Hierarki av Behov Maslows teori om selvrealisering er kanskje best kjent gjennom hans hierarki av behov, en pyramide som begynner med de mest grunnleggende fysiologiske nødvendighetene og bygger opp til toppen av selvrealisering. Maslow hevdet at før et individ kan engasjere seg i selvrealisering, må mer grunnleggende behov som sikkerhet, kjærlighet og tilhørighet, og anerkjennelse tilfredsstilles. Selvrealisering blir sett på som det høyeste uttrykket for menneskelig motivasjon, der en person streber etter å realisere sitt fulle potensial og engasjere seg i meningsfulle og selvutvidende aktiviteter. Kaufmans Transendens Scott Barry Kaufman bygger videre på Maslows fundament i sin bok "Transcend". Kaufman foreslår en oppdatert modell av behovshierarkiet som inkluderer en ny topp: transendens. I Kaufmans øyne er selvrealisering ikke sluttmålet, men heller et springbrett mot en tilstand av transendens, der individet streber etter å bidra til noe større enn seg selv. Dette skiftet reflekterer en utvikling i humanistisk psykologi som anerkjenner verdien av fellesskap og tilknytning til noe større, i tillegg til individets interne vekst. Vekst som Menneske Maslows og Kaufmans arbeid sammen antyder at vekst som menneske ikke er en lineær eller selvsentrert prosess, men snarere en dynamisk utvikling mot å forstå og transcendere egne grenser til fordel for et større hele. Dette perspektivet utfordrer oss til å se utover oss selv og våre umiddelbare behov, og å vurdere hvordan våre handlinger og streben etter selvaktualisering kan bidra til velferden til samfunnet og menneskeheten som helhet. Humanistisk Psykologi som Veiviser Humanistisk psykologi, med sitt fokus på menneskets potensial for vekst og behovet for mening, tilbyr et kraftfullt rammeverk for personlig utvikling. Det understreker viktigheten av selvrefleksjon, ærlighet med seg selv, og en åpenhet for endring. Ved å anerkjenne våre iboende styrker og svakheter, kan vi bedre navigere i livets utfordringer og muligheter for vekst. Implementering i Daglig Liv For å vokse som menneske i lys av disse ideene, kan vi begynne med å kultivere en dypere selvforståelse og bevissthet om våre egne behov og ønsker. Praktisering av mindfulness og selvrefleksjon kan hjelpe oss med å identifisere våre dypere formål og verdier. Videre kan engasjement i kreative og meningsfulle aktiviteter bidra til vår følelse av selvrealisering og til slutt lede oss mot transendens. Konklusjon Selvrealisering, som sett gjennom linsen av humanistisk psykologi og utvidet av Scott Barry Kaufman, tilbyr en rik og flerdimensjonal tilnærming til personlig vekst. Ved å anerkjenne både vårt behov for selvaktualisering og vårt potensial for å transcendere disse personlige ambisjonene til fordel for et større fellesskap, tilbyr humanistisk psykologi en veiviser for de som søker å utvide sin forståelse av seg selv og sin plass i verden. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#500 - Vår psykiske topografi 1:03:54

for 25 dage siden1:03:54

1:03:54

Topografi betyr detaljert beskrivelse av et område, og når jeg siser psykisk topografi er det fordi jeg tilstreber en så nyansert og dyp forståelse av vårt indre liv som mulig. Denne gangen baserer jeg meg nok en gang på forståelse av arketyper, men også andre psykiske topografier som personlighetstester og ulike kliniske utregningsmetoder. I hjertet av Carl Jungs analytiske psykologi ligger konseptet om arketyper, universelle symboler og temaer som finnes i det kollektive ubevisste. Disse arkaiske bildene er mer enn bare intellektuelle konsepter; de er levende kraftsentre som formidler grunnleggende menneskelige erfaringer og motivasjoner. Ved å utforske de ulik verdiene, målsetningene, livsperspektivene, styrkene, svakhetene, egenskapene og tilbøyeligheten i de ulike arketypene, kan vi også finne veien til en større forståelse for vårt eget indre liv av psykisk dynamikk, egenskaper, konflikter og prioriteringer. I tillegg kan vi kanskje skape en større forståelse for våre iboende tendenser og atferdsmønstre vi mer kliniske verktøy som personlighetsteste, noe jeg også skal utforske i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være! Arketyper som Speil av Sjelen Arketyper, fra den grunnleggende Helten til den omsorgsfulle Omsorgsgiveren, den underfundige magikeren, den egenrådige krigeren og den ubekymrede uskyldige, representerer ulike aspekter av menneskelig erfaring og potensial. De fungerer som universelle narrativer som vi intuitivt gjenkjenner, tilbyr en rik kilde til innsikt i vår personlige og kollektive psykologi. Når vi identifiserer og reflekterer over de arketyper som resonnerer mest med våre egne liv, begynner vi å avdekke lag av vårt ubevisste sinn, åpne for et landskap av psykologisk rikdom og kompleksitet som tidligere har ligget skjult. Folk Spør meg ofte om hva de vil si å gå innover. Hva innebærer det å utforske sit indre liv, og jeg mener at en viss interesse og nysgjerrighet på arketyper kan være en god start. Gjøre det Ubevisste Bevisst I tråd med både Jung og Freud, er reisen mot psykologisk helhet og vekst dypt forankret i prosessen med å bringe ubevisste innhold til bevissthetens lys. Arketyper tilbyr et slags veikart for denne reisen ved å presentere en strukturert måte å forstå og arbeide med det ubevisste materialet. Ved å reflektere over arketyper som gjenspeiles i våre drømmer, fantasier, og livshistorier, begynner vi å anerkjenne de underliggende mønstrene og dynamikkene som styrer våre liv. Dette er første skritt mot å omforme disse kreftene fra å være ubevisste drivere til å bli bevisste valg. Selvutvikling gjennom Arketyper Selvutvikling ved hjelp av arketyper involverer flere nøkkelprosesser: Identifikasjon : Å anerkjenne hvilke arketyper som er mest fremtredende i ens liv, eller hvilke som kan være i konflikt. Integrering : Å arbeide med disse arketyper for å forstå deres positive og negative aspekter, og hvordan de kan balanseres for å støtte personlig vekst. Transformasjon : Å bruke innsiktene fra dette arbeidet for å overvinne psykologiske barrierer, helbrede gamle sår, og bevege seg mot en mer integrert og helhetlig versjon av seg selv. Konklusjon Arketyper tilbyr et kraftfullt verktøy for selvforståelse og psykologisk vekst, tjener som broer mellom det bevisste og ubevisste sinn. Ved å utforske arketyper kan vi begynne å avdekke de dypere lagene av vårt eget psykologiske landskap, gjøre det ubevisste bevisst, og bevege oss mot større indre frihet og selvrealisering. Denne prosessen, dypt rotfestet i både Jungiansk og Freudiansk psykologi, inviterer oss til å omfavne kompleksiteten i vårt eget indre liv og å navigere det med større innsikt, formål og helhet. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#499 - Jordan Peterson og den myto-psykologiske dannelsesreisen 1:05:05

for 5 weeks siden1:05:05

1:05:05

Innledning Dybdepsykologi, et felt innen psykologien som ble grunnlagt på begynnelsen av 1900-tallet av blant andre Sigmund Freud og Carl Gustav Jung, fokuserer på å utforske det ubevisste sinnet for å forstå menneskets atferd og psykiske lidelser. Dybdepsykologien undersøker hvordan ubevisste prosesser påvirker bevisste tanker, følelser og atferd, og den benytter seg av teknikker som drømmetydning, frie assosiasjoner, og fantasier for å avdekke det ubevisste innholdet. Jeg skal nok en gang vende meg til menneskets ubevisste sjelsliv forstått via arketyper og mytologiske fortellinger. Jeg skal også inkludere en nesten mytisk person i dagnes refleksjonsrunde, nemlig den kontroversielle psykologen Jordan B. Peterson. Jordan Peterson, en kanadisk klinisk psykolog og professor, har ikke direkte tilknytning til grunnleggerne av dybdepsykologien, men hans arbeid viser tydelig innflytelse fra denne tradisjonen, spesielt fra Carl Jung. Petersons bok, "12 Rules for Life: An Antidote to Chaos", presenterer en rekke livsprinsipper som kombinerer psykologiske, filosofiske, og antropologiske innsikter for å hjelpe individer å navigere i livets kompleksitet. Jeg håper du blir med på reisen og kanskje ser din egen vei i ett litt klarere lys i løpet av den neste timen. Velkommen skal du være! Avslutning Petersons tilnærming i "12 Rules for Life" reflekterer dybdepsykologiens fokus på individets indre liv og viktigheten av å konfrontere og integrere det ubevisste. Blant annet trekker han veksler på Jungs konsept om arketyper og skyggen for å forklare hvordan konfrontasjon med våre mørkere sider kan føre til personlig vekst og forståelse. Her er en kort gjennomgang av noen av Petersons regler, sett gjennom linsen til dybdepsykologi: Stå oppreist med skuldrene tilbake - Kan tolkes som et råd om å møte verden med selvtillit og ansvar, anerkjennelse av eget verd, og en vilje til å ta på seg livets byrder, et tema som resonnerer med dybdepsykologiens fokus på individuasjon og personlig utvikling. Behandle deg selv som noen du er ansvarlig for å hjelpe - Reflekterer ideen om selvomsorg og viktigheten av å anerkjenne og møte egne behov og sårbarheter, noe dybdepsykologien ser på som essensielt for å oppnå et balansert og integrert selv. Vær venner med mennesker som vil deg vel - Understreker betydningen av relasjoner og sosialt fellesskap, som også er viktige elementer i dybdepsykologisk terapi, hvor det å utforske og forbedre mellommenneskelige dynamikker kan føre til dypere selvforståelse og helbredelse. Sammenlign deg selv med den du var i går, ikke med noen andre er i dag - Dette rådet handler om personlig vekst og selvforbedring over tid, i tråd med dybdepsykologiens mål om individuasjon, eller prosessen med å bli et helt og unikt individ. Petersons verk, med dets vektlegging av individets indre reise, utforskning av det ubevisste, og anvendelsen av mytologiske og arketyperike fortellinger for å formidle livets læresetninger, resonnerer med dybdepsykologiens grunnleggende prinsipper. Selv om han ikke alltid direkte refererer til dybdepsykologi, er påvirkningen tydelig i hans forsøk på å veilede mennesker gjennom kaoset i det moderne liv ved å tilby et rammeverk forstått gjennom psykologisk og eksistensiell introspeksjon. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#498 - Syk eller psyk? 1:40:54

for 6 weeks siden1:40:54

1:40:54

Jeg skal snakke om hvordan vi forstår psykiske plager på ulike måter i forbindelse med bipolardagen 30. mars. Det er bipolarforeningen i Kristiansand som står for arrangementet og jeg sitter på en scene på biblioteket i Kristiansand sammen med Erlend Waade, leder for den lokale bipolarforeningen samt Pia Beate Pedersen som er journalist og selv har en bipolar diagnose. Vi begynner samtalen med å utforske bipolaritet. Hvordan forstår vi at noen mennekser går høyt opp og lavt ned uten selv å ha noe særlig påvirkningskraft på denne mentale bevegelsen. Kanskje er dynamikken i den bipolare lidelsen noe de fleste av oss egentlig er kjent med, men ikke på et nivå som kvalifiserer for en diagnose. Etter et lite dypdykk i den bipolare psykologien, går vi videre for å snakke om hvorfor moderne mennesker i vestlige demokratier i stadig større grad opplever seg slitene, nedstemte, urolige og stressa til tross for mye velstand og overflod. I en tid preget av teknologisk fremskritt og materiell overflod, står mange moderne mennesker overfor en paradoksal situasjon: Til tross for å ha tilgang til mer ressurser, bekvemmeligheter og valgmuligheter enn noen gang, rapporterer et økende antall individer om psykiske plager og en følelse av utilstrekkelighet. I dagens episode av SinnSyn utforsker vi mulige årsakene til denne tilstanden og reflekterer over spørsmålet om moderne menneskers krav til livet er blitt for høye, samt hvilken rolle sammenligning med andre spiller i denne dynamikken. Velkommen til et arrangement på biblioteket i Kristiansand i forbindelse med bipolardagen. Materiell Overflod vs. Psykisk Velvære I mange deler av verden har det siste århundret medført enestående nivåer av velstand. Fattigdom, sult og sykdom har blitt redusert i en historisk kontekst, og mange lever i et samfunn hvor grunnleggende behov ikke bare er møtt, men overgått. Dette har ført til en utbredt oppfatning av at vi burde være lykkeligere enn noen gang. Likevel viser forskning at psykiske helseproblemer som angst, depresjon og følelsen av meningsløshet er på en oppadgående kurve. Høye Krav og Sammenligningens Felle En av de mest slående aspektene ved det moderne livet er tendensen til stadig å strebe etter mer. Dette gjelder ikke bare materielle goder, men også status, prestasjoner og personlig oppfyllelse. Sosiale medier har forsterket denne tendensen ved kontinuerlig å eksponere individer for highlight-reels av andres liv, som ofte fremstiller en urealistisk standard for lykke, suksess og skjønnhet. Resultatet er en konstant sammenligningsprosess, hvor mange føler at de kommer til kort. Denne konstante jakt etter et uoppnåelig ideal kan føre til økt psykisk stress. Når individer måler sin egen verdi basert på prestasjoner og ytre anerkjennelse, blir lykke et flyktig mål som alltid ligger ett skritt foran. Psykologiske Effekter av Uendelige Valgmuligheter Paradokset med valg er at mens vi tror at flere alternativer gir større frihet og tilfredshet, kan det faktisk lede til økt angst og beslutningslammelse. I et samfunn der vi stadig står overfor valg – fra karriereveier til sosiale medierkanaler til potensielle livspartnere – kan frykten for å ta feil valg og angret av hva som kunne ha vært, underminere vår mentale helse. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#497 - Narsissistens manipulerende grep 1:06:15

for 7 weeks siden1:06:15

1:06:15

Narsissister: Mestere i Manipulasjon og Skapere av Vanedannende Traumebånd Narsissistiske personlighetsforstyrrelser preges av en overdreven følelse av egenverd, behov for beundring og mangel på empati for andre. Denne egosentrerte oppførselen strekker seg ofte inn i deres personlige og profesjonelle relasjoner, hvor de utnytter og manipulerer dem rundt seg for egen vinning. For mange kan det virke uforståelig hvordan mennesker blir fanget i narsissistenes nett, ofte med store vanskeligheter for å bryte fri. Sentralt i dette fenomenet er etableringen av et såkalt "vanedannende traumebånd" mellom overgriperen og offeret, en binding som kan forklare den dype og skadelige avhengigheten som utvikles. I dagens episode skal jeg bevege meg fra mytologi og fortellinger om mørke skoger og tåkelagte landskaper hvor vi har store problemer med å se klart og finne veien videre. Jeg skal se på hvordan denne uklarheten, som symboliseres i tåken, kan speile hvordan mange mennesker kan sette seg fast i relasjoner som er skadelig for dem. Gjennom manipulasjon blir de usikre på egen virkelighetsoppfattelse og hele livet hylles inn i en ubehagelig tåke. Det er mange årsaker til at mennesker ikke ser klart, eller evner å tenke klart, og en av årsakene kan være at man er fanget i narsissisten manipulerende grep. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Kunsten å utnytte andre Narsissister har en iboende evne til å oppdage og utnytte andres svakheter, ofte for å oppnå makt, kontroll, eller rettferdiggjøre egen overlegenhet. Gjennom manipulerende taktikker som gaslighting, love bombing og intermitterende forsterkning, blir deres partnere, venner, og til og med familie, mål for denne utnyttelsen. Disse teknikkene er ikke bare effektive for å skape avhengighet, men også for å isolere offeret fra deres vanlige støttesystemer, noe som ytterligere øker deres sårbarhet og avhengighet. Traumebåndets Psykologi Begrepet "traumebånd" refererer til det sterke emosjonelle båndet som utvikler seg mellom overgriperen og offeret i et misbrukende forhold. Dette båndet er drevet av en syklus av misbruk, hvor episoder med vold, fornedrelse, og manipulasjon veksler med perioder av kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet. Denne syklusen fører til at offeret utvikler en form for avhengighet til overgriperen, svært lik den avhengigheten som ses i vanedannende stoffer. Offeret blir fanget i håpet om at "den gode siden" av overgriperen vil vinne over, noe som ofte forhindrer dem i å bryte fri fra forholdet. Hvorfor er det så vanskelig å komme seg ut? Det avhengighetsskapende aspektet av traumebåndet er en kritisk faktor som gjør det vanskelig for offeret å forlate narsissisten. Kombinasjonen av frykt, forpliktelse, identitetsforvirring, og ødelagt selvtillit gjør det utfordrende å bryte båndet. Ofte kreves det en betydelig mengde psykologisk arbeid, og i mange tilfeller profesjonell hjelp, for å overkomme de indre konfliktene og begynne prosessen med å gjenoppbygge sitt eget liv utenfor narsissistens skygge. Veien til Gjenoppretting Gjenopprettingsprosessen etter å ha forlatt et narsissistisk misbrukende forhold er ofte lang og krevende. Det involverer å gjenoppdage og styrke ens egen identitet, selvfølelse og grenser. Terapeutisk støtte er avgjørende i denne prosessen, ikke bare for å adressere de umiddelbare traumene, men også for å utforske de underliggende årsakene som gjorde at personen ble sårbar for narsissistens manipulasjoner i utgangspunktet. Konklusjon Forholdet mellom narsissister og deres ofre er komplekst og ofte ødeleggende. Ved å forstå mekanismene bak utnyttelse og etableringen av traumebånd, kan ofre begynne prosessen med å bryte fri og gjenoppbygge sine liv. Gjenoppretting krever tid, tålmodighet og ofte profesjonell hjelp, men det er fullt mulig å komme ut på den andre siden sterkere og mer hel enn noen gang før. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#496 - Moderne, digitale og overfladiske mennesker 58:15

for 8 weeks siden58:15

58:15

I et samfunn preget av rask tilfredsstillelse av behov, overflod, og en streben etter konstant komfort, står vi overfor unike utfordringer som påvirker vår psykiske helse. To sentrale verker som dykker dypt inn i disse problemstillingene er "Brain Wash" av David Perlmutter og Austin Perlmutter, samt "The Comfort Crisis" av Michael Easter. Disse bøkene gir en omfattende oversikt over hvordan moderne livsstil – karakterisert ved lite motstand og umiddelbar behovstilfredsstillelse, i kombinasjon med mye stress og et høyt (rastløst) tempo – kan ha dyptgående negative effekter på vår psykologiske velvære. Det er tema for dagens episode her på SinnSyn. Vi skroller, shopper, klikker, liker og småspiser energirik mat hver eneste dag. Det gir et lite dopamin-rush som sier til hjernen at dette er behagelig, husk å gjør dette igjen. Vi skroller litt mer og får et nytt rush av behag, men etterhvert trenger vi mer og mer. På denne måten lures vi inn i en type avhengighet hvor hjernes belønningssystemer overstimuleres. Evnen til å tenke dypere, reflektere og utsette umiddelbare behov for å nå langsiktige mål, er oppgaven til prefrontal korteks - Den øverste delen av hjernen. Men så lenge vi lever et liv hvor følelsessystemene våre stimuleres hele tiden, blir forbindelsen til den mer refleksive delen av hjernen stadig svakere. Evnen til å konsentrere seg, møte motstand, forholde seg til ubehagelige følelser og så videre blir svekket på bekostning av dopamininduserende aktiviteter. Vi blir fanget av det limbiske systemet (følelser) på en måte som forstyrrer våre mer avanserte kognitive funksjoner. Symptomene er overvekt, meningsløshet, depresjon, utmattelse, rastløshet, indre uro og oppmerksomhetsproblemer. De fleste moderne mennesker med en smart-telefon opplever dette, og de fleste kjenner seg igjen i symptomene på ADHD. Vi lever i en verden som tilbyr umiddelbar behovstilfredsstillelse hele tiden. Vi har lett for å få det vi vil, samtidig som livet ofte er veldig stressende, noe som sørger for en overproduksjon av stresshormoner. Blandingen av for mye kortsiktige løsninger og stress, gjør at vi blir fanget av følelsesladet atferd og går på en slags avhengig automatikk som forringer livet vårt dramatisk. Vi er nødt til å gjenerobre kontakten til korteks, altså evnen til å regulere oss selv, tenke dypt og lenge over vårt indre liv og handle i tråd med verdier og langsiktige mål. Det vil øke vår følelse av mestring og mening og kontre de fleste symptomene folk opplever i en moderne verden. Denne tematikken skal vi utforske mer i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være! Psykologiske konsekvenser av overflod Overfloden av komfort i våre liv har skapt et paradoks; mens vi har tilgang til mer komfort enn noen gang, ser vi samtidig en økning i psykiske lidelser. "Brain Wash" argumenterer for at vår hjerne blir oversvømt av dopamin – et "belønningshormon" – gjennom enkel tilgang til mat, underholdning og sosial interaksjon via digitale skjermer. Dette overskuddet av dopamin kan føre til avhengighetslignende adferd, der vi stadig søker raske, men overfladiske gleder, på bekostning av dypere, mer meningsfylte opplevelser. Dette dopamin-drevne løpet etter umiddelbar tilfredsstillelse forstyrrer vår evne til å forfølge langsiktige mål og reduserer vår psykiske motstandsdyktighet. Vi blir mindre tålmodige, mer impulsstyrte og mindre tilbøyelige til å tåle ubehag, noe som er avgjørende for personlig vekst og utvikling. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#495 - Heltens Reise 1:05:10

for 9 weeks siden1:05:10

1:05:10

Mytologiske fortellinger har fascinert mennesker gjennom alle tider og kulturer, ofte illustrert gjennom tidløse fortellinger om helter som overkommer utrolige utfordringer. Joseph Campbell, en prominent skikkelse innen studiet av mytologi, populariserte konseptet om "Heltens Reise" (eller "The Hero's Journey") i sitt verk "The Hero with a Thousand Faces" (1949). Campbell argumenterer for at heltefortellinger fra ulike kulturer deler en grunnleggende struktur, som han deler inn i tre hovedfaser: Avreise, Initiasjon, og Retur. Dette narrative mønsteret har ikke bare påvirket moderne litteratur og film, men har også funnet en plass i dybdepsykologien, spesielt i arbeidet til Carl Jung. I dagens episode skal jeg se på hvordan mennesker med stor grad av komfort, fokus på trygghet og sikkerhet og forventninger om et liv med minst mulig smerte og motgang, kanskje går glipp av den typen dannelsesreiser som illustreres i små og store fortellinger. Kanskje må man ta en viss risiko, bevege seg dit man vegrer seg for å gå for å lære noe nytt og utvikle seg. Og ved å utvise mot og krigers kraft, ofte på tvers av hensyn til helse, miljø og sikkerhet, kan man oppleve mestring og utvikling i møte med krise og ukjent terreng. Dette er en episode om å komme ut av komfortsonen og se livet sitt i lyset av heltens strabasiøse ferd gjennom livet. Jung, Campbell, og Dybdepsykologi Carl Jung, en sveitsisk psykiater og grunnleggeren av analytisk psykologi, introduserte begrepet arketyper som universelle, arketypiske symboler som finnes i det kollektive ubevisste. Jung mente at forståelsen og integreringen av disse arketype-symbolene er essensielt for individets psykiske helbredelse og selvrealisering. Joseph Campbell bygde videre på Jungs teorier ved å påpeke at heltens reise selv er en arketype, en som speiler individets prosess med selvoppdagelse og transformasjon. Mytologiens Rolle i Psykoterapi, Selvutvikling, og Selvhjelp Mytologier tilbyr rike, symbolske fortellinger som kan hjelpe individer å forstå og navigere deres egne livsutfordringer. I psykoterapi kan elementer av heltens reise brukes til å rammesette klientens opplevelser og utfordringer, ved å identifisere hvor de befinner seg på sin egen personlige reise. Dette kan hjelpe i å gi mening, håp og retning i vanskelige livsomstendigheter. For selvutvikling og selvhjelp, fungerer heltens reise som en mal for personlig vekst. Den oppmuntrer til selvinnsikt ved å anerkjenne og konfrontere sine indre demoner (eller skygger, i Jungs terminologi), oppdage sine styrker, og til slutt oppnå en dypere forståelse av seg selv og sin plass i verden. Hvorfor Trenger Mennesker Mytologi? Mytologi tilbyr mer enn bare underholdning; den gir et språk for å uttrykke det ubevisste, det som ofte er vanskelig å artikulere med vanlig språk. Jung mente at helbredelse ligger i forståelsen av symbolene fordi de gir tilgang til det kollektive ubevisste, tilbyr innsikt i våre innerste drifter, konflikter, og ønsker. Mennesker er symbolske vesener som søker mening og sammenheng i tilværelsen, og mytologier tilbyr en vei til denne forståelsen. Jung om Helbredelse og Symboler Jung hevdet at "man ikke blir kurert ved å bli erklært frisk, men ved å oppleve sykdommen som meningsfull". I denne forstand er arbeidet med symboler i terapi ikke bare å dekode eller analysere dem, men å erfare dem som levende realiteter som har kraft til å påvirke psykisk endring. Ved å engasjere seg med de symbolske aspektene av deres egne livshistorier, kan individer finne veier til helbredelse og transformasjon. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
Kunstig intelligent mental helse 46:23

for 9 weeks siden46:23

46:23

I dag vil jeg kort snakke litt om bruken av kunstig intelligens, eller AI, i psykisk helse. Dette er et felt i rask utvikling, og det byr på enorme muligheter, men også noen viktige etiske og praktiske utfordringer. Kunstig intelligens (AI) har for alvor gjort sitt inntog i det moderne samfunnet og preger nå alt fra transport og helsevesen til underholdning og utdanning. For mange representerer denne teknologien et gjennombrudd som kan forbedre livskvaliteten og løse noen av verdens største utfordringer. Samtidig vekker den dype bekymringer hos andre, som betrakter AI som en potensiell trussel mot både individers frihet og samfunnets stabilitet. Sjekk ut vårt mentale helsestudio for bedrifter på www.psykolog.com Eller last ned SinnSyns Mentale Helsestudio på din telefon her: https://www.sinnsyn.no/download/ Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#494 - Dramatiserende og overfladisk 1:18:04

for 10 weeks siden1:18:04

1:18:04

Cluster B-personlighetsforstyrrelser, som inkluderer dramatiserende (histrionisk), narsissistisk, borderline (emosjonelt ustabil) og antisosial personlighetsforstyrrelse, representerer en gruppe psykiatriske diagnoser preget av overdreven emosjonalitet, dramatisering, og utfordringer med mellommenneskelige relasjoner. Psykodynamiske forståelsesmodeller tilbyr unike perspektiver på disse forstyrrelsene ved å fokusere på de underliggende psykologiske prosessene, tidlige erfaringer og mellommenneskelige relasjoner. I denne episoden skal jeg fokusere på histrionisk personlighet. Det blir utgangspunktet for episoden fordi denne kategorien av symptomer beskriver mennesker med lite kontakt til sitt indre liv. De mangler en følelse av sammenheng og identitet, og derfor henter de sin følelse av eksistens og verdi i andres blikk. For en person som opplever seg selv som tom, eller egentlig ikke er særlig godt kjent med sitt psykologiske liv, er veien å gå innover for å bli et helere menneske. Og nok en gang er det denne veien innover i oss selv som jeg vil forsøke å følge. Jeg vil bevege meg fra mennesket på oveflaten, eller det overfladiske menneske, og ende opp i menneske på tur i sitt ubevisste sjelsliv for å oppdage sine uerkjente sider på godt og vondt. Velkommen til en ny episode her på SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#493 - Dybdepsykologisk til verks 1:10:41

for 11 weeks siden1:10:41

1:10:41

Dybdepsykologi, et begrep først formulert av den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung, fokuserer på utforskning av de dypere lagene av det ubevisste sinnet og hvordan disse påvirker våre tanker, følelser og atferd. Jungs teori om arketyper og drømmetydning representerer sentrale elementer i dybdepsykologien og tilbyr unike innsikter med hensyn til selvutvikling og personlig vekst. Denne episoden utforsker hvordan disse konseptene kan anvendes som selvhjelpsverktøy for å fremme psykologisk innsikt og personlig transformasjon. Det dreier seg om å etablere en relasjon til seg selv, også de sidene som er avvist og befinner seg i skyggen av vår bevissthet. Det kan være en skremmende og utfordrende prosess, men også svært interessant. Ofte er drømmene kongeveien til de dypere lagene i vår egen bevissthet, og dermed er det kanskje drømmene vi må konsultere for å finne veien til en dypere forståelse av oss selv. Velkommen til en ny episode her på SinnSyn! Dybdepsykologi og Selvutforskning Dybdepsykologi postulerer at det ubevisste inneholder både personlige og kollektive elementer. Det personlige ubevisste består av glemte eller undertrykte minner og erfaringer, mens det kollektive ubevisste inneholder arketyper — universelle, medfødte modeller av mennesker, atferd og erfaringer som deles av menneskeheten. Arketyper fungerer som psykologiske instinkter og bilder som former menneskets oppførsel og opplevelser. Arketyper som Speil for Selvforståelse Arketyper som Anima/Animus, Skyggen, Persona og Selvet, tilbyr et rammeverk for selvforståelse og utvikling. For eksempel representerer Skyggen de delene av oss selv vi nekter å anerkjenne eller akseptere. Ved å utforske og integrere skyggeaspektene av vår personlighet, kan vi oppnå større helhet og balanse. Anima og Animus representerer, henholdsvis, det feminine aspektet i menn og det maskuline aspektet i kvinner, og tilbyr innsikt i hvordan vi relaterer oss til det motsatte kjønn, både eksternt og internt. Det kan også fortelle oss noe om hvilke krefter som styrer våre holdninger og verdier. En ubalanse mellom det maskuline og det feminine fører nesten alltid til en form for symptom, rigiditet i personlighet eller ufleksibel livsførsel. Det maskuline er opptatt av makt, status og selvstendighet, og problemet dukker opp i relasjoner. Fokus på egen status kan underminere empati for andre, og man ender opp alene som kongen på haugen, men man er der helt alene, og den største driveren i veldig mange sykdomsbilder er ensomhet. Hvis man har tippet over i det feminine, er man ofte nært knyttet til andre, men kan oppleve seg av avhengig av denne tilknytningen. Følelsen av å stå trygt på egne ben, stå opp for seg selv, sette tydelige grenser og ta valg basert på fornuft og kalkulasjon kan bli en utfordringer. I den grad vi opplever noen av disse symptomene, kan det peke mot en manglende integrasjon og Anima og Animus, slik Jung forstår denne psykologiske symbolikken. Ved å integrere dybdepsykologiske praksiser i hverdagen, kan vi navigere livets utfordringer med større visdom og klarhet. Selv har jeg begynt å notere ned drømmer, og jeg mater drømmene inn i den kunstneriske AI generatoren som heter DALL-E. Den lager en illustrasjon av drømmene mine, og selv om den ikke nødvendigvis treffer spikeren på hodet hver gang, vil ofte visualisering av egne drømmer gi meg nye assosiasjoner til nattens dypdykk, og sånn sett mener jeg at moderne teknologi kan fungere på en positiv måte, også med hensyn til en psykologisk tradisjon man absolutt ikke assosiere med moderne teknologi. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#492 - Ut i skogen og inn i deg selv 1:04:10

for 12 weeks siden1:04:10

1:04:10

De fleste episoder her på Sinnsyn handler om å lodde dybden i den menneskelige syke. Denne episoden er ikke et unntak. Nok en gang skal vi tilstrebe å kaste nytt lys over menneskers indre liv og vise vei innover i den mørke skogen. Skogen spiller også en rolle i dagens episode, både som metafor på det ubevisste sjelslivet, men også i rent bokstavlig forstand hva angår menneskets forhold til naturen som en kilde til mental helse. For å se seg selv i et klarere lys, bør man være i bevegelse. Klare tanker oppstår under den åpne himmelen i naturlige omgivelser. Og det er ikke tilfeldig at Aristoteles tok med seg elever på vandring for å lufte nye ideer og diskutere livets mysterier. Nietzsche skriver i Ecce Homo at man bør gå minst åtte timer om dagen og aldri stole på en tanke som oppstår når man sitter stille innendørs. I dag tilbringer vi 21,5 av døgnets 24 timer innendørs, og vi sitter stille 62 prosent av dagen, ifølge helsedirektoratet. Det viser seg at folk som sitter i fengsel er mer i kontakt med naturen fordi de har krav på en time om dagen, enn folk som ikke sitter i fengsel, så vi er altså mye inne og vi er mye i ro. For mye… Hva gjør dette med den klare tanken, innsikten vi eventuelt har eller ikke har i oss selv, og vår mentale helse generelt sett? Det er blant spørsmålene som løftes i dagens episode, og jeg håper at du hører på denne episoden når du går eller beveger deg, gjerne i det fri. Velkommen til en ny episode her på Sinnsyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#491 - Tenkning og overtenkning 1:00:33

for 13 weeks siden1:00:33

1:00:33

I østlige visdomstradisjoner, spesielt innenfor buddhismen og visse former for hinduisme, blir forholdet mellom tanker ("tanke") og tenkning ("tenkning") ofte forstått på en måte som skiller seg fra vestlige psykologiske forståelser. Rent grammatisk kan vi se at tanker er et substantiv, mens tenkning er et verb. Tanker er noe som oppstår i hodet, enten vi vil eller ikke, men grubling på de tankene som oppstår regnes som en mer aktiv handling. I den østlige psykologien er det å tenke på tanker, og spesielt grubling på tanker, roten til mesteparten av menneskers lidelse. Jeg vil påstå at det også utgjør over 90 % av problematikken til de menneskene jeg møter i løpet av en arbeidsdag på poliklinikken. Hvorfor det er så skadelig å tenke, blir hovedtema i dagens episode. Men først vil jeg redegjøre litt mer rundt forskjellen på en tanke og tenkning. Tanke (en enkeltstående tanke): En "tanke" refererer til en enkel ide, forestilling, eller mental representasjon som oppstår i sinnet. Tanker ses som flyktige og spontane. De kommer og går og er ofte et produkt av hjernens naturlige aktivitet. I østlige tradisjoner anerkjennes det at tanker i seg selv er nøytrale og ikke nødvendigvis problematiske. Tenkning (prosessen med å tenke): "Tenkning" refererer til den mentale prosessen hvor man engasjerer seg aktivt med tanker, utvikler dem, dveler ved dem, eller analyserer dem. Tenkning involverer ofte en bevisst eller ubevisst innsats for å utvide, manipulere, eller fastholde bestemte tanker. I østlige visdomstradisjoner kan denne prosessen med tenkning betraktes som en potensiell kilde til lidelse. Dette skyldes at tenkning kan føre til overidentifikasjon med tanker, noe som igjen kan skape tilknytning, misforståelse og følelsesmessig ubalanse. Hvorfor Tenkning Kan Føre til Lidelse: Østlige tradisjoner som buddhismen lærer at mye av menneskelig lidelse (som angst, misnøye og sinne) stammer fra måten vi tenker på og tolker våre opplevelser. Vedvarende og uhemmet tenkning, spesielt av den grublende eller bekymringsfulle sorten, kan skape en syklus av mental og følelsesmessig uro. Det er også en tendens til å tro at våre tanker er en absolutt representasjon av virkeligheten, noe som kan lede til feiloppfatninger og lidelse. Østlig Tilnærming til Tanker og Tenkning: Østlige visdomstradisjoner fremmer ofte praksiser som mindfulness og meditasjon, som er rettet mot å observere tanker uten å dømme dem eller bli fanget av dem. Målet er å utvikle en bevissthet om at tanker er forbigående og ikke en endelig refleksjon av hvem vi er eller hvordan virkeligheten nødvendigvis er. Ved å kultivere en slik distanse til våre tanker, og ved å redusere uhemmet tenkning, kan man oppnå større mental ro og frihet fra lidelse. Konklusjon: I østlige visdomstradisjoner er skillet mellom enkeltstående tanker og prosessen med tenkning viktig for å forstå og håndtere menneskelig lidelse. Mens tanker i seg selv er en naturlig og nøytral del av menneskelig erfaring, kan uhensiktsmessig eller overdreven tenkning føre til psykologisk ubalanse og lidelse. Praksiser som meditasjon og mindfulness kan bidra til å skape en sunn distanse til våre tanker og redusere deres innflytelse på vår følelsesmessige tilstand. Det blir også hovedtematikken i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#490 - Å tenke klart er en viktig ferdighet 1:07:34

for 14 weeks siden1:07:34

1:07:34

Det viser seg at de 26 største børsene i verden påvirkes av vær og føreforhold. Hvordan kan det ha seg? Det er observert en ganske stabil sammenheng mellom sol og godt være på morgenen, og aktiviteten på børsen i det samme området. Trolig er deler av sammenhengen som følger: Sol gjør mennesker mer oppstemte og avstedkommer mer positive følelser, noe som igjen påvirker mentaliteten og den menneskelige aktiviteten som ligger bak strømmen av milliardene som beveger seg gjennom de store børsene. Poenget er egentlig at mennesker ofte styres mer av følelser enn vi liker å tro. I dagens episode skal jeg tilbake til kunsten å tenke klart. Jeg vil oppsummere litt fra forrige episode hvor jeg snakket om ulike tenke-hatter inspirert av Edward de Bono, men så vil jeg videre i kunsten å tenke med fokus på alle tankefeilene vi mennesker går i. Jeg mener at tenkning er en ferdighet med mange aspekter, og vi kan være mer eller mindre gode til å tenke klart. Kapasitet for god og habil tenkning kan vi imidlertid trene opp, og dagens episode blir en ny mental treningsøkt. Denne gangen skal vi se på en rekke elementer som påvirker tenkningen vår på en måte som skaper forvirring, mental svaksynthet og haltende kognitive prosesser. For å tenke godt bør vi kjenne til alle fallgruvene som forstyrrer tenkningen vår, og det blir tema i dagens episode. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#489 - Tenke-hatter & vinterdepresjon 1:11:12

for 15 weeks siden1:11:12

1:11:12

Evnen til å tenke annerledes og nytt er forbundet med kreative mennesker. Måten vi tenker på et ofte diktert av gamle erfaringer og tankemønster som forvalter informasjon på en ganske bestemt og sedvanlig måte. Måten vi tenker på er noe som går av seg selv, og på den måten blir vi gjerne fanget i stereotyper tankemønster som ikke alltid løser vanskelige oppgaver på den beste måten. Evnen til å tenke annerledes, bredt, mangefasettert, kontekst-spesifikt, baklengs og kreativt er noe man kan trene opp i følge Edward de Bono. Han har skrevet en bok om det han kaller ”lateral tenkning” som er en metode for problemløsning hvor man bruker begge hjernehalvdeler samtidig, i tillegg til at man forsøker å sjonglere med tilgjengelig informasjon i fantasien på nye måter. De Bono sine ideer kan ligne på en slags formalisering av kreativitet eller «solid tenkning» og den inneholder konkrete øvelser man kan gjøre for å bli mer kreativ og bedre på å tenke klart. Det vil si at man trener på å bruke hjernen på nye måter for å unngå å tenke i klisjeer. Lateral tenkning er altså litt uortodokse strategier for finne kreative løsninger som normalt sett ville bli ignorert av vanlig logikk. Jeg har vært innom Edward de Bono tidligere her på SinnSyn, og da spesielt boken som heter «Lateral tenkning», eller «tenkning i revers», som jeg kaller det. Denne gangen har jeg lest en annen bok av de Bono, og den handler om seks ulike tenke-hatter. Det vil si at man ikke bare tenker, men definerer hvilke strategier av tenkning man benytter seg av. Visste du at det var seks ulike måter å tenke på? Akkurat som en god fotballspiller må trene på teknikk, kondisjon, langskudd, hurtighet, reaksjonsevne, spilleforståelse og så videre, finnes det ulike strategier for tenkning man kan trene opp for å bli en bedre tenker. Det er kanskje ikke så vanlig å se på tenkning som en ferdighet vi kan trene på, men når vi tenker oss om, kan det hende vi kjenner folk som er flinke til å tenke, og noen som ikke er fullt så habile; Akkurat som vi kjenner gode fotballspillere og folk som over hodet ikke har noe på en fotballbane å gjøre. Det er ikke så farlig om man ikke er god i fotball. Det er mye annet man kan gjøre. Men det å være dårlig på tenking kan få store konsekvenser. Noen vil anta at man tross alt tenker nesten hele tiden, og derfor er man vel flink til å tenke, men noen tenker kun på en måte, noe som gjør dem gode på akkurat denne tenkemåten, mens andre måter å tenke på er totalt ukjent for dem. En fotballspiller som bare trener på langskudd, og kun kan skyte ballen langt, er lite verdt på et fotballag. En tenker som bare tenker på en måte, får like store problemer i livet som lang-skyteren får i en faktisk fotballkamp. Med denne innledningen vil jeg ønske velkommen til en ny episode av SinnSyn hvor målet er å lære å tenke bedre. I tillegg skal jeg bruke evnen til å tenke bredere og dypere på et bestemt fenomen, nemlig vinterdepresjon. Hvordan kan vi tenke godt om melankolien som ofte rammer i den mørke årstiden? Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#488 - Motivasjon 3.0 1:08:26

for 16 weeks siden1:08:26

1:08:26

Hvordan skal vi tilbringe livene våre? Det er et stort spørsmål. La oss gjøre ting litt enklere: hvordan bruker vi livene våre? OK, det er fortsatt mye å vikle hodet rundt, selv om det gjør det litt lettere. Men la oss fokusere enda mer på dette. La oss forestille oss at livet er et spill. Å kalle det et "spill" betyr ikke at det ikke er seriøst. Det betyr bare at det vi gjør innebærer en vis innsats, noen ganger risiko, og vi kan ende opp met et trofe eller mislykkes. Dynamikken i et typisk spill er ofte til stede i det vi foretar oss til hverdags. Vi spille spill som har forskjellige mål og forskjellige trofeer: Kjærlighet, krig, forretninger, forhold, sex, romantikk og så videre. Så hvilket "spill" eller spill spiller vi i livet vårt akkurat nå? For å være helt tydelig: Her er det ikke snakk om et ubetydelig brettspill, men snarere «livets spill». Vi bruker livet på å spille dem. På denne måten er det spillene vi vier livene våre til. Så egentlig spiller vi ikke bare spill. De spiller oss også, så rart det enn kan høres ut. Tross alt må vi alle gjøre noe med livene våre. Vi har begrenset med tid og energi, men vi må bruke dette på noe. Vi må "leke" noe. Vi har ikke noe valg. Selv om det er sofasurfing og smågodt vi bruker dagene på, kan det fortsatt karakteriseres som et spill. Å slappe av på sofaen med søtsaker dreier segt om et spill hvor målet er nytelse. Det er bra å nyte livet, men hvis det er det eneste livsspillet vi engasjerer oss i, kan det få ganske store og ubehagelige konsekvenser. Trikset, ser det ut til, ligger i å bestemme hvilke spill vi skal investere i og vie livet til. Vi vil alltid ha en del problemer i et vanlig liv, og livet går liksom ut på å løse problemer. Dermed er det viktig å konsentrere seg om problemer som er verdt å løse. Hvis du lykkes i et bestemt spill, får du en viss type trofé. Hvis du ikke lykkes i spillet, får du ikke et trofé - Enkelt og greit. Noen ganger er trofeet verdt innsatsen det tar å vinne. Du kan vinne en diskusjon, og trofeet er status og berømmelse, men kanskje du vinner over en god venn som nå misliker deg og føler seg underlegen. Det er ikke alltid at trofeene vi tilkjemper oss er verdt det. Derfor er det også en interessant øvelse å gjøre i eget liv: Hva er trofeet jeg jager? Og er det verdt innsatsen? Noen ganger er det tilsynelatende ikke verdt det. Det ser ut til å være noen tilfeller når en person spiller et spill, investerer mye tid, energi, blod, svette og tårer for å vinne et bestemt spill. Når spillet er ferdig og de står der med trofeet i hånden, tenker de: "Er det det? Er dette alt?» Kanskje en del spill lurer oss til å investere mye, men trofeet er ganske lite attraktiv når det kommer til et stykke. Av den grunn kan det virke som om det er ganske viktig for oss å velge livssoill med omhu, og nettopp det er tematikken for dagens episode her på SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#487 - Nissen er med på lasset 1:00:06

for 17 weeks siden1:00:06

1:00:06

Nissen på lasset er et uttrykk fra en fortelling om en bonde som ville rømme fra en ondskapsfull nisse. Så han pakket sammen tingene sine og flyttet fra gården. Men det hjalp ikke, for nissen satte seg på flyttelasset (han kunne gjøre seg usynlig) og ble med bonden overalt hvor han dro. I dag bruker vi derfor dette uttrykket om folk som prøver å flykte fra problemene sine, men ikke klarer det. I psykologi tenker man på lignende vis at man ikke kan rømme fra sine mentale disposisjoner. Man kan endre omgivelser, men så lenge man lever med en underliggende mistillit, pessimistiske fortolkninger eller andre ubevisste komplekser, vil problemet dukke opp igjen og igjen. I dagens episode skal jeg snakke om hvordan man forstår nissen som er med på lasset i et psykologisk perspektiv, samt en del om forholdet mellom fornuft vs følelser og psykiske forsvarsmekanismer. Velkommen til en ny episode av SinnSyn! Avslutning Takk for følge. Mot slutten av dagens episode ble det snakk om sublimering. Det er en såkalt moden forsvarsmekanisme. Personer som hovedsakelig håndterer livets utfordringer på en moden måte, vil også ha evnen til å kanalisere energien som er bundet opp i ubevisste forestillinger på en konstruktiv måte. Det vil si at impulser som kanskje er sosialt uakseptable, eller erkjennelser som er følelsesmessig smertefulle, finner et uttrykk som ikke ødelegger for personens mentale balanse, mellommenneskelige eller private liv. Sterkt sinne blir ikke fortrengt for deretter å dukke opp i en voldsom eksplosjon på grunn av et mindre irritasjonsmoment i en kø utenfor et utested eller i kassa på Rema. Denne typen sinne blir derimot håndtert på en måte som virker styrkende og positivt på personens liv. I denne sammenheng snakker man for eksempel om sublimering som en forsvarsmekanisme hvor indre eller ytre stressfaktorer og overveldende følelser kanaliseres ut i ett eller annet givende prosjekt. Sinne er en følelse som kan brukes for å skape forandring. I politikk eller i andre kampsaker kan sinne være en viktig drivkraft, og i en slik kontekst kommer aggresjonen til uttrykk i form av engasjement. Det innvendes at dette også høres ut som en måte å tilpasse seg på, altså ikke være autentisk og oppriktig med egne følelser, men snarere maskere følelsen i en mer produktiv aktivitet. Jeg mener imidlertid at vårt ubevisste liv bebor en rekke drivkrefter som kan drifte våre små og store livsprosjekter. Jeg synes kanskje det ligner energiforvaltning i fysisk forstand. Man kan ikke lade telefonen sin i en foss. For å bruke energien i fossefallet må man omforme den til strøm, og først da kan den gi smarttelefonen nødvendig energi. Jeg tror at vi på samme måte er et slags lokalt «Norges energi» i oss selv hvor vi må få tilgang på drivkreftene, men omforme energien slik at den bli brukbar til det formålet vi investerer i. Og det var kanskje en del av hovedpoenget i dagens episode. Jeg var innom psykisk forsvar, nissen som er med på lasset og forholdet mellom fornuft og følelser. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episode! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#486 - Stå opp og rydd opp! 1:01:40

for 18 weeks siden1:01:40

1:01:40

Mennesket består av en uløselig forbindelse mellom kropp og psyke. Vi er dessuten sosialt konstruert på den måten at vi ”blir oss selv” i møte med andre mennesker. I tillegg formes vi i tett kontakt med den kulturen og det sosioøkonomiske systemet vi fødes inn i. Med andre ord blir vi mennesker som følge av våre evolusjonsmessige tilpasninger, biologiske disposisjoner, evne til å integrere og tolke informasjon, tilknytning til omsorgspersoner, samfunnets kulturelle klima og samfunnets kollektive organisasjonsstrukturer og sannsynligvis mye mer. Det er ingen overdrivelse å si at vi er resultatet av en kompleks utviklingslinje. Når mennesket ønsker å utvikle seg selv, er det derfor vanskelig å vite hvor man skal ha sitt fokus. Dersom man ønsker en generell utvikling mot mer energi, overskudd og balanse, holder det ikke å konsentrere seg om kun én utviklingspraksis. Forskning viser at en konstruktiv og selvutviklende bevegelse hos mennesket handler om å utøve flere ulike selvutviklingspraksiser på en gang. I denne episoden forsøker jeg å understøtte denne påstanden, samt peke på et knippe ulike strategier som til sammen kan representere et solid utgangspunkt for personlig vekst. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#485 - Integrering av våre skyggesider 27:53

for 19 weeks siden27:53

27:53

Konseptet «Holding the Tension of the Opposites» er sentralt i Carl Gustav Jungs dybdepsykologi og representerer en grunnleggende prosess i individuasjon, det vil si prosessen der et individ utvikler sitt autentiske selv. Dette konseptet innebærer evnen til å tåle, holde og integrere motstridende følelser, ideer eller impulser uten å nødvendigvis handle umiddelbart for å løse konflikten. I jungiansk forstand er dette en sentral mekanisme i arbeidet med å integrere vår «skygge» – de delene av oss selv som vi undertrykker eller fornekter. Skyggen representerer aspekter av personligheten som er i konflikt med vårt bevisste selvbilde og som derfor forblir ubevisste. Å «holde spenningen mellom motsetninger» krever at vi erkjenner og møter disse undertrykte aspektene uten å reagere impulsivt. I stedet for å projisere vår skygge på andre eller forsøke å unngå den, lærer vi å romme de motstridende følelsene og kreftene i oss selv. Dette arbeidet er krevende, men gir dyp innsikt og psykologisk vekst. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#484 - Det er viktig å være sint, men ikke aggressiv 58:04

for 20 weeks siden58:04

58:04

Sinne er en viktig følelse. Sinne forteller oss noe om egne grenser, og disse grensene må vi formidle til andre. Hvis ikke vi tegner tydelig opp egne grenser, blir relasjonene våre uklare og potensielt sett smertefulle. Uten tydelighet på egne grenser fra begge parter, blir det umulig å være seg selv med senkede skuldre - sammen med andre. Derfor er sinne en følelse som er helt nødvendig for å lage gode fellesskap, men det er ikke alltid slik vi tenker om sinne. Ofte assosierer vi sinne med vold og utagering, og her gjemmer det seg muligens en gedigen misforståelse: Sinne er en følelse, men aggresjon er en handling. Vi kan ikke velge våre følelser, men vi kan velge våre handlinger. Følelser bør ikke være forbudte eller uakseptable, da de er viktige signaler vi må konsultere i møte med livet, men utagerende oppførsel må vi tilstrebe å dempe da det er ødeleggende for våre relasjoner og fellesskapet. Barn må lære å skille mellom det de føler og det de gjør, men også voksne kan trenge litt sorteringshjelp. Sinne er en følelse, mens aggresjon er en handling. Vi vil ikke at barn skal utagere, bite, klype eller lugge, men vi vil at de skal ha følelser. Her er det en viktig distinksjon vi må ha med oss i møte med barn og barneoppdragelse. Vi veksler ofte mellom skam, som holder følelsen tilbake (jeg er ikke sint!) og selvpromoterende skamløshet (jeg gir blaffen i alle andre). Få følelser skaper like sterk ambivalens i oss som sinne; det er som om vi drives til ytterpunktene og ikke helt finner ut hva vi skal gjøre med sinnet når det river og sliter i oss. Hvis vi ikke lytter til følelsen av sinne når noen tråkker over våre grenser, men aviser følelsen totalt, blir vi ofte stående tilbake med en sterk følelse av avmakt og likegyldighet. Å være sint er å bry seg, både om seg selv og ikke minst relasjonen til den andre. Vi kan alltid velge å ikke være verbalt eller fysisk voldelige, men vi kan ikke velge bort det som automatisk skjer i kroppen når vi blir sinte. Hvis vi tror det, blir følelseslivet vårt fort skamfullt – og noe vi holder skjult. Vi er redd for sinne fordi vi tror det gjør oss aggressive. Paradoksalt nok er det ofte motsatt. Når vi aksepterer at følelsene finnes i oss, selv om vi ikke liker dem, slipper vi å la oss diktere av dem. Hvis vi unnviker alle vonde følelser, vil den emosjonelle menyen vår bli smal og unyansert. Det er kun noen følelser som er «lovlige» å ha og bare visse handlinger som er aksepterte. Uten å tenke oss særlig om tyr vi til det vi har lært er greit. Dette skriver Cecilie Benneche i en artikkel på psykologisk.no. Videre skriver hun at vi kan dekke over sinnet med smil eller gråt, vi kan opptre omsorgsfullt, avlede med humor eller ta oss en løpetur for å få ut litt damp. Og så kan vi paradoksalt nok dekke over sinnet ved å utagere med verbal eller fysisk vold. Dette er forvirrende: Vi tror sinne og voldelig utagering er en og samme ting, og skjønner ikke at utageringen bare fjerner oss fra følelsen vår. Aggresjon er lett å ty til fordi det er et språk alle forstår. Og det er så effektivt at det er spesielt velegnet som dekkoperasjon for alle andre følelser. I noen familier er sinne den eneste følelsen som er akseptert, og da vil uttrykket bli aggressivt selv om man egentlig er trist eller skamfull. Alle følelser tolkes som sinne – og løses med vold eller verbale ydmykelser. Det er et svært uheldig miljø å vokse opp i. Det er mye å si om sinne versus aggresjon, noe sm også er hovedtema i dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#483 - Sykt perfekt 1:03:40

for 21 weeks siden1:03:40

1:03:40

Vi kan forutse fremtiden og forbered oss på mulige utfordringer på bakgrunn av ting vi har opplevd tidligere. Vi har tilgang til både fortid og fremtid, og det har en åpenbar overlevelsesverdi. Imidlertid kan denne fordelen bli en hemsko for oss mennesker, og det skjer når vi setter oss fast i fortiden eller lever anspent i nåtiden fordi vi frykter utsikten mot fremtiden. Mange mennesker bruker mye av livet på å grue seg til situasjoner som aldri inntreffer, eller katastrofer som aldri skjer. Andre angrer på ting de har gjort tidligere i livet, og istedenfor å forsone seg med fortiden, lever de med massiv selvkritikk og skyldfølelse i årevis. Med andre ord kan fortid og fremtid forstyrrer livet vårt her og nå, og det blir tema i dages episode. Jeg skal også ha litt fokus på såkalt flink-pike-syndrom. Det synes å være en mentalitet som også forstyrrer vår mulighet til å leve med senkede skuldre og lav puls. Her er det et slags diffust krav om perfeksjonisme som gjør at mennesker aldri føler seg gode nok. Man skal prestere på alle områder i livet, og gjerne på en plettfri måte. Livet blir en kamp om å være gid nok, og vi er ikke lenger motivert av interesse og iver, men av frykt for å ikke strekke til eller prestere under den skyhøye standarden vi har fått servert av perfeksjonssamfunnet. De som sliter med alt for øye krav har gjerne dissse fellestrekkene skriver • Man er overdreven pliktoppfyllende adferd. Opptatt av å utføre sine oppgaver på en god måte, og imøtekomme andres forventninger. • Man anstrenger seg hardt for å fremstå som kompetent, flink, eller til og med best. Vanskelig for å akseptere at de ikke alltid kan få til ting, eller å mestre alt. • Hverdagen er svært travel, fylt med møter og avtaler og gjøremål. Man forsøker å rekke alt, og gjøre alle fornøyde. Vanskelig for å prioritere eller velge bort gjøremål og oppgaver. • Overdreven hjelpsomhet mot andre. Vanskelig for å sette grenser og si nei til andre. • Vanskelig for å slappe av, eller å være uvirksom. Sterk trang til hele tiden å bruke tiden på noe konkret. • Man anstrenger seg for alltid å fremstå som positiv, hjelpsom og i godt humør. Man sensurerer seg i selv i stor grad. Det vil at at man ikke deler med andre ‘negative’ følelser som frustrasjon, sinne, og tristhet. Man er i tillegg meget tilbakeholden med å uttrykke saklig uenighet og sunn skepsis overfor andre personer. Vanlige følelsesmessige kjennetegn på flink pike-syndrom er: • Problemer med å håndtere nederlag og skuffelse på en sunn måte. Ender opp med å kritisere seg selv og miste selvtilliten når ting ikke går som planlagt. Ofte rammet av dårlig samvittighet. • Man er plaget av uro, rastløshet, bekymring, grubling, energimangel, skam, misnøye med seg selv og lav selvtillit. Man ganger kan FPS forårsake andre psykiske plager. som angst, depresjon, utbrenthet og arbeidsnarkomani. Da har jeg satt scenen for dagens episode her på SinnSyns mentale helsestudio. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#482 - Nuet 1:00:49

for 22 weeks siden1:00:49

1:00:49

” Jeg kan ikke leve med meg selv… ” Denne setningen ble et viktig vendepunkt for den spirituelle veilederen Eckhart Tolle. I en tilstand av dyp fortvilelse, etter en vanskelig oppvekst og flere år med depresjon og følelsesmessig ubehag, begynte han å nærme seg selvmordet. ” Jeg kan ikke leve med meg selv… ” var setningen som langsomt ble et slags mantra i Tolles trøstesløse sinnelag. Men heldigvis oppdaget han at det var noe merkelig med denne setningen. Det var som om ”Jeg” og ”Meg” fremsto som to forskjellige personligheter eller instanser i hans indre liv. Hvem er denne ”Jeg” som ikke orker og leve meg ”Meg”, ble et spørsmål som Tolle brukte mye tid på. Er jeg to personer? Når jeg ikke orker å leve mer på grunn av all min smerte, hvem er det jeg egentlig vil ta livet av? Slike gåtefulle spekulasjoner ble Eckhart Tolle sin redning. Det ble også inngangsporten til en dyp innsikt som endret hele hans liv. Til ettertanke Hva var det egentlig Eckhart Tolle innså? Hva åpenbarte seg i setningen som dukket opp i hans fortvilte sinnelag? « Jeg kan ikke leve med meg selv… «. Hvem er hvem av ”jeg” og ”meg”…?! Når vi er fanget av våre tanker og følelser, blir vi bundet til livet på en anstrengende måte. Eckhart Tolle oppdaget at det var sitt eget Ego han ikke orket å leve med. Han ville på sett og vis ta livet av sine negative tankemønstre, men da er ikke selvmordet en god løsning. Veien ut av lidelsen handlet om å skifte fokus. Det handlet om å løsrive seg fra sin sammenfiltrede identitet med tanker og følelser, og finne indre ro i en større eller dypere (selv)bevissthet. I dagens episode snakker jeg om evnen til metakognitiv bevissthet - altså evnen til å kaste et observerende blikk på sine egne mentale prosesser. Hvis ikke du evner å se ditt eget sinn (SinnSyn), sliter du med den dunkleste formen for svaksynthet - Man blir «psykisk svaksynt». Hvis du etter dagens episode lar deg inspirere av mulighetene for en litt større «avstand» til deg selv, og et liv som i større grad er fritatt fra Egoets anstrengende innflytelse, anbefaler jeg deg selvfølgelig å laste ned SinnSyn-appen - Mitt mentale treningsstudio - hvor du finner en rekke praktiske øvelser, meditative programmer og andre psykologiske teknikker og tips for trene mentale muskler og ble mer mentalt fri og fleksibel. Appen er gratis å laste ned. Du kan bruke den uten å abonnere, men hvis du abonnerer, får du tilgang til masse ekstramaterialet og due er med på å støtte dette prosjektet, som dypest sett handler om å spre kunnskap og interesse for menneskets mentale liv til så mange som mulig. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#481 - Når kroppen sier nei 1:06:24

for 23 weeks siden1:06:24

1:06:24

Kan ensomhet gjøre oss syke? Er det en forbindelse mellom vår evne til å vise følelser, helse og utvikling av sykdom? Vi vet i dag at følgene av barndomstraumer og voksne menneskers levde liv spiller en sentral rolle i utviklingen av en rekke sykdommer, men det er ikke alltid at behandlingsapparatet inntar et så bredt perspektiv på sykdom, noe som fører til en form for reduksjonisme i systemet som sørger for en general mangel på helhet i vår kollektive forståelse av helse. Moderne medisinsk forskning bekrefter imidlertid det man egentlig lenge har visst - at det er en sammenheng mellom følelser og fysisk helse. I boken «Når kroppen sier nei» gir Gabor Maté oss en grundig dokumentasjon på at vi utvikler skjult stress, en tilstand vi ofte ikke er klar over at vi lider av - vi fortrenger negative opplevelser i fortiden for å takle livet i nåtiden. Gjennom en rekke pasienthistorier beskriver Gabor Maté hvordan krenkelse av integritet kan føre til fysisk sykdom, og hvordan vonde erfaringer i barndommen setter dype spor. Bindeleddet mellom levd liv, traumer, omsorgssvikt, neglisjering og andre psykiske belastninger og menneskets fysiske immunforsvar og somatiske helse, er veldokumentert, og som regel er kronisk stress og oversvømmelse av stresshormoner som kortisol en vesentlig del av forklaringen. For mye kortisol over lengre tid hemmer blant annet immunforsvaret og gjør oss mer sårbare for en rekke sykdommer. Gabor Matés vei til et mer helhetlig liv og en mer helhetlig forståelse av menneske handler i sum om at vi selv må anerkjenne vårt egenverd som menneske. Det gjør vi ved å bearbeide den bagasjen vi bærer med oss; de opplevelsene, og traumene som har forårsaket skjult stress og i sin ytterste konsekvens alvorlig sykdom. I boken, som altså heter «Når kroppen sier nei», gir han oss nyttige verktøy i møte med oss selv, sykdom, livskriser og helsevesenet. Det viktigste er omsorg for eget liv og evnen til å knytte seg til andre mennesker. Dette er den korte oppsummeringen av boken til Gabor Maté, og det er denne boken som danner utgangspunktet for dagens episode her på SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#480 - Sykdommene våre gjenspeiler livet vi lever 1:07:38

for 24 weeks siden1:07:38

1:07:38

Snille og selvoppofrende mennesker er gode til å tilpasse seg, men det går ofte på bekostning av autensitet. En ganske enkel og god oppsummering av den mest essensielle konflikten i et menneskeliv, handler om forholdet mellom tilknytning (tilpasning) og autensitet. På den ene siden må vi ta hensyn til egne behov, kjenne oss selv, sette adekvate grenser, følge våre interesser og forankre vårt engasjement i en indre drivkraft. Noen ganger er disse behovene på kollisjonskurs med vårt behov for å tilpasse oss og høre til i fellesskapet. Noen mennesker er veldig opptatt av å passe inn. De undertrykker negative følelser, overdriver positive følelser for å fremstå som blide og sosiale, de er selvoppofrende, gjør andre til lags, er veldig opptatt av å bli likt, veldig redde for å bli avviste og dermed har de hovedfokus på tilpasning. Det undergraver egne behov for å prioritere tilhørighet og tilpasning fremfor autensitet. Denne typen mennesker fremstår ofte som svært hyggelige, medgjørlige og de holder agg og selvhevdelse på bønnhørlig avstand. I det sosiale er de lette å ha med å gjøre, men prisen de betaler er ofte mangel på autensitet. I slike tilfeller viser det seg at snille mennesker er mer tilbøyelige til å utvikle en rekke sykdommer, spesielt autoimmune sykdommer. De er snille og gode, men blir syke av det. Det er en litt urettferdig kjensgjerning som lege og professor, Gabor Maté, har vært opptatt av i mange år. Det blir også tema for dagens episode her på SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#479 - Viljestyrkens psykologi 1:03:13

for 25 weeks siden1:03:13

1:03:13

Viljestyrke er energien bak selvkontroll. Når vi forsøker å ikke handle på en impuls, holde ut i noe som er kjedelig, gjøre noe som er tungt eller fortsette en oppgave som virker uoverkommelig eller vanskelig, bruker vi viljestyrke. Denne kraften er ganske parallell til muskelstyrke. Med sterke muskler har vi mye å gi, mens svakere muskler blir fortere utmattet. Men alle muskler blir utmattet etterhvert uansett. Poenget er at viljestyrke er en begrenset ressurs. Vi har den, men når den brukes mye må den restituere og vi har mindre å gi over en viss periode. Dersom vi ikke liker jobben vår, men tvinger oss avsted hver morgen, kan det tenkes at hele dagen er driftet av ren viljestyrke. I så fall er det trolig at vi har lite å gi på ettermiddagen, noe som gjør at vi for eksempel lett blir utålmodig ovenfor barna, krangler med ektefelle om trivialiteter, ikke får gjort huslige gjøremål og henfaller til dårlige og usunne vaner. Det krever en vis mengde viljestyrke å ikke spise den potetgullposen i skapet, og det krever en viss mengde energi å overse ektefellens uvaner. I dagens samfunn rapporterer mange at de er slitene, ukonsentrerte og irritable. En hypotese er at med en mobiltelefon i lomma må vi kontinuerlig bruke viljestyrke-ressurser for å motstå fristelsen til å se på den. Vi sitter i en lunsj, er fristet til å sjekke siste push-varsel, men klarer å motstå fristelsen. Det er greit nok at vi klarte å la mobil være under en lunsj med gode venner, men kanskje vi brukte opp en del viljestyrke som vi hadde trengt senere på dagen. Kanskje vi egentlig har satt oss i en slags kontinuerlig fristelse ovenfor mobiltelefonen som gjør at vi omtrent midt på dagen går tom for viljestyrke. Vi får for lite tid til restitusjon fordi mobilen er med hele dagen, og symptomene er slitenhet, mangel på konsentrasjon, problemer med å holde ut og fokusere i hverdagen og andre symptomer som ligner de du finner hvis du googler: «Har jeg ADHD?». Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#478 - Flytsonens psykologi 45:40

for 26 weeks siden45:40

45:40

På psykologisk.no skriver Jenny Marie Baksaas om begrepet «flyt». Det er en tilstand hvor du er oppslukt av det du gjør, i ett med oppgaven, uten forstyrrelser fra selvkritikk eller gnagende selvbevissthet. Du ser på klokka. Plutselig har dagen passert, uten at du har tenkt over det. Du har helt glemt å spise, for du merket ikke at du var sulten. Noen tror at flyt handler om å gå med strømmen, finne minste motstands vei og minst mulig friksjon. Det er en misforståelse. Flyt kan oppleves som lett, men som regel er veldig hard innsats involvert. Det oppstår gjerne i en situasjon hvor du bruker alle dine evner på en oppgave som er akkurat passe krevende. Det er en situasjon hvor du bruker mye ressurser fordi oppgaven ligger i en slags sone for nærmeste utvikling. Selv om det er krevende, blir du ikke utmattet av denne typen aktiviteter, men snarere vitalisert. Man blir selvforglemmende tilstede i aktiviteten. Man kan tenke at man også vil oppleve en type flyt når man gjør enklere oppgaven, og det kan sikkert forekomme, men over tid vil for enkle oppgaver gå over til å bli kjedelige, mens for vanskelige oppgaver gjør oss motløse. Derfor er flytaktiviteter alltid i grensen for hva vi har evner til, og dermed også en sone for vekst og utvikling. – Hva skjer egentlig i hjernen under flyt? – I hjernen frigjøres mange ulike nevrotransmittere, blant annet adrenalin, som gir økt konsentrasjon og aktivering av hjernens belønningssystemer. Vi ser også at aktiviteten i prefrontal cortex stilner. Det er området i hjernen som er aktivt når du bekymrer deg for hvordan du ser ut eller lurer på hva du skal bli når du blir stor. I flytmodus jobber vi mer med det limbiske systemet, altså den dyriske reptilhjernen. – Det oppleves veldig godt for mennesket – det å få litt fri fra grubling og seg selv. Kanskje man kan betrakte det som en ferie fra seg selv. Selvbevisstheten er en egenskap som gjør oss oppmerksomme på oss selv og hvordan vi fremstår. Det gjør oss i stand til å tilpasse oss i det sosiale fellesskapet, men overdreven selvbevissthet kan bli en byrde. Som regel er en forhøyet og ustoppelig selvbevissthet forbundet med blant annet sosial angst og en tvilende livsførsel full av grubling og mental drøvtygging. Flyt står som regel i motsetning til dette. Det er en modus uten grubling og dermed fullstendig tilstedeværelse uten et mentalt kommentatorspor i bakgrunnen. Sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi utviklet teorien om «flow» allerede i 1965. Han lot seg fascinere av den transelignende tilstanden kunstnerne så ut til å være i, når de henga seg totalt til arbeidet. Senere studerte han fenomenet også hos andre grupper, som fjellklatrere, sjakkspillere og musikere. Han oppdaget at folk verden over, på tvers av alder og yrke, beskrev lignende opplevelser av å være i det som han etter hvert kalte flytsonen. Flyt er menneskets viktigste kilde til lykke, ifølge professoren. Og siden denne flytsonen er forbundet med vitalitet, god livskvalitet, kreativitet og tilstedeværelse, er det det verdt et dypdykk i flytsonen psykologi her på SinnSyn. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#477 - Frykten for å bli avslørt som en bedrager 1:02:31

for 27 weeks siden1:02:31

1:02:31

De fleste er litt selvkritiske og tvilende i møte med livets utfordringer, men mestrer likevel tilværelsen. Når vi føler at andre ser oss som mer kompetente enn vi føler oss, oppstår det såkalte bedrager-syndromet. Mange personer med suksess har uttrykt at de føler seg inkompetente, og at de er bekymret for at de skal bli "avslørt". Dette kalles bedragersyndromet og kan være til hinder både på jobb og privat. Bedragersyndromet er rett og slett følelsen av at du ikke fortjener suksess eller egentlig kan ta æren for dine prestasjoner. Ofte tenker folk med bedragersyndrom at de har lykkes på grunn av flaks, eller at de på sett og vis har lurt andre til å tro at de er kompetente, men egentlig er det bare et skuespill. Resultatet er at man går rundt med en frykt for å bli avslørt, og nettopp denne varianten av uro kan ramme de fleste av oss, uavhengig av yrke, alder og erfaringsnivå. Noen studier antyder at opp mot 70 % av oss vil oppleve bedragersyndrom i løpet av livet. De som presterer veldig høyt har ofte en høyere forekomst av bedragersyndrom. Oppimot 30 % av høyt-ytende mennesker lever med en ganske vedvarende følelse av å være en bedrager. Dette er altså et vanlig fenomen, og de er tuftet på en del mentale feilkoblinger. Blant annet har mennesker en negativitetsbias som gjør at vi legger mere til alt som kan gå galt fordi det er viktigere å vite om mulige feilskjær og problemer enn å fokusere på det vi mestrer. Siden vi er disponert for oppmerksomhet mot det negative, er dette noe som ofte preger vårt selvbilde også, og dermed oppstår det en forskjell mellom hva vi føler vi kan og det vi faktisk yter i den virkelige verden. Det er jo paradoksalt at de som føler at de er falske og lurer verden til å tro at de er kompetente, veldig ofte er svært kompetente. Dette fenomenet har mange nyanser, og nettopp det skal vi undersøke i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#476 - Selvbilde & Integritet 46:20

for 28 weeks siden46:20

46:20

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Det skal handle om forholdet mellom selvbilde, selvtillit og selvfølelse. Jeg skal ha spesielt fokus på selvbilde, og som et utgangspunkt kan vi, i tråd med en del teorier på området, anta at selvbildet består av tre komponenter: Hvordan du oppfatter deg selv Hvordan du tror andre oppfatter deg Hvordan du selv ønsker å være Godt selvbilde handler om harmoni mellom disse tre og er den generelle oppfatningen og meninger du har om deg selv. Om avstanden mellom hvordan du selv ønsker å være ikke er i samsvar med hvordan du- eller andre oppfatter deg, og denne avstanden i oppfattelsene blir stor, vil dette gå negativt utover selvbilde. Andre mennesker kan misoppfatte oss, så det er en komponent som kanskje ikke alltid er så lett å ta eierskap til, men forholdet mellom hvordan vi ønsker å være og hvordan vi faktisk er, kan vi tilstrebe å koordinere. Her kan vi snakke om integritet. Det vil si at vi med stor grad av integritet kan bygge et godt selvbilde, nettopp fordi integritet handler om at det er samsvar mellom det jeg uttrykker og slik jeg har det på innsiden. Jeg sier ikke «ja» når jeg egentlig mener «nei». Det er det likevel mange som gjør, ofte fordi de er redde for å skuffe andre. Å ha integritet betyr at vi er mer gjennomsiktige og autentiske. Vi oppfører oss i tråd med slik vi føler oss på innsiden. Vi prøver ikke å skjule oss selv bak ulike sosiale masker, men fremstår som oppriktige. Oppriktige mennesker er det lettere å knytte seg til og lettere å stole på. Derfor kan det hende at svaret på mange psykologiske og relasjonelle utfordringer kan spores til begrepet integritet. Det skal vi utforske videre i dagens episode. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

SinnSyn

1
#475 - Eksistensberettigelse 59:42

for 29 weeks siden59:42