#260 - Hvor empatisk er du?

53:51
 
Del
 

Manage episode 292173380 series 2546359
Af WebPsykologen and Psykolog Sondre Risholm Liverød. Opdaget af Player FM og vores brugere – copyright tilhører udgiveren, ikke Player FM, og lyden streames direkte fra deres servere. Tryk på Abonner-knappen for at få opdateringer i Player FM, eller kopier URL'en til en anden podcast-app.

Anser du deg selv for å være en menneskekjenner? Kan du forstå hva andre føler bare ved å se på dem? Mye kommuniseres i kroppsspråk – men hvor mye av signalene vi sender ut til andre mennesker kan avsløres av øynene våre? Dagens episode skal handle om emosjonell intelligens, sosial intelligens eller det som kalles for mentaliseringsevne. Det vil kort sagt si at man har god oversikt og kontroll på eget indre liv, samtidig som man har overskudd og fintfølelse for det som foregår av psykiske bevegelser hos andre mennesker. Det er vår evne til å se oss selv fra utsiden, og andre mennesker fra innsiden. Mentalisering er en egenskap som vi har mer eller mindre av, og det viser seg at de som har høy mentaliseringsevne som regel har mindre psykiske plager, bedre relasjoner og generelt sett mer suksess på en rekke områder av livet. Denne egenskapen er også noe vi kan trene opp, og dermed er det interessant for alle som engasjerer seg i en eller annen form for egenterapi eller selvutvikling. Kanskje kan man si at menneske med Aspergers syndrom har noen ekstra utfordringer når det kommer til mentalisering. Da er det en god ting at dette er egenskaper man kan trene opp. Kanskje har man med Aspergers syndrom ikke det beste utgangspunktet for denne typen øvelser, men derfor er det kanskje tilsvarende viktig. Det finnes mange folk som ikke har verdens beste kroppskontroll eller motorikk, som ikke blir valgt først i fotball, men likevel investerer mye i trening og jobber seg opp på et godt nivå, og kanskje da til et nivå hvor de med medfødte motoriske evner og ballkontroll kan komme til uten så mye trening. Slik er det med alle mennesker: Vi har noen områder med naturlig gode ferdigheter, og andre områder vi må trene mye for å etablere en habil fungering. I dagens episoden kan du høre en person med Aspergers syndrom snakke om hvordan han lærte seg empati, innlevelse og forståelse for de uskrevne reglene og litt diffuse sosiale kodene som omgir oss i det komplekset samspillet mellom mennesker. Han heter Anatoliy Zaslavskiy og beskriver godt de utfordringen som følger i kjølvannet av problemer med menatliseringsevne som følge av Aspergers syndrom.


Noen er flinke til å avkode følelser og stemninger via ansiktsuttrykk, og flere forskere mener at denne egenskapen assosieres med høy emosjonell intelligens. På WebPsykologen kan du ta en test som jeg har kalt «Hvor empatisk er du» eller ”Øynene som ser” og den vil målet i hvilken grad du er god til innlevelse i andres emosjonelle liv ved å observere blikk.

Hva sier teoriene?

Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Ekman er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke alltid begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse. De har altså oppfattet situasjonen på en ganske korrekt måte uten å koble inn analyse og refleksjon.


Når det dreier seg om mellommenneskelige situasjoner, viser det seg at de med høy emosjonell intelligens stort sett kan stole på sin magefølelse. Ekman har testet tusenvis av mennesker, og han vet at de som er gode til å gjenkjenne subtile følelser i ansiktene, er mer åpne for nye opplevelser, mer interessert i omverdenen, tryggere på seg selv og mer nysgjerrige. For disse kan magefølelsen være et nyttig navigasjonsverktøy. Deres innarbeidede kategorier, som styrer automatiske reaksjoner, er på sett og vis romsligere og mindre beheftet med stereotyp kategorisering og fordommer. Siden de gjennomgående er forholdsvis trygge på seg selv, er heller ikke deres fortolkninger forkludret av frykt. Det er slike egenskaper man ofte sikter til når man snakker om en «mindful person».Men hvem er disse menneskene? Det er i alle fall sikkert av George Constanza fra serien Seinfeld ikke kan stole på magefølelsen sin. Faktisk har han en så dårlig intuisjon at det fører til feil valg i nesten alle situasjoner. Da George oppdager dette, bestemmer han seg for å gjøre det motsatte av alt det som faller ham naturlig. På den måten hacker han seg selv og det viser seg å fungere. Du kan høre denne historien i sin helhet i dagens episode her på SinnSyn.


Litt på samme måte må vi gjøre dersom vi har noen underliggende negative mønstre som styrer måten vi tenke, føler og handler på, dersom disse underliggende mønstrene sørger for at vi ikke når vårt egentlige potensial.


George Constanza har altså ikke en pålitelig magefølelse, men noen mennesker har det, og da er spørsmålet hva som kjennetegner dem. Ekmans studier har vist at mennesker som har lang erfaring med meditasjon er mye bedre enn andre til å lese de følelsesmessige aspektene ved en situasjon. De som mediterer har gjerne kultivert sitt eget følelsesliv gjennom meditasjonsøvelser og har opparbeidet seg en god indre balanse. Med god kjennskap til egne følelser har de også gode forutsetninger for empatisk innlevelse i andre. Ekman sine studier viser at de med lang meditasjonserfaring skårer mye høyere enn politifolk, advokater, psykiatere, tollere, dommere og Secrete Service agenter når det gjelder å gjenkjenne følelser i ansiktet. Disse yrkesgruppene lever av å lese andres mennesker, men likevel skårer de i gjennomsnitt lavere enn mennesker med lengre meditasjonserfaring. Med andre ord er meditasjon en praksis som styrker evnen til å oppfatte subtile tegn på hva andre mennesker føler. En slik kompetanse er mellommenneskelig verdifull, og som nevnt assosieres det både med emosjonell og sosial intelligens.


Sheldon er en karakter i serien «Big Bang Theory». Han er tilsynelatende uhyre intelligent i kognitiv forstand, men mangler en del på den sosial og emosjonelle intelligens-siden. Det er nettopp denne kombinasjonen av smart og sosialt uintelligent som gjør figuren humoristisk. På sett og vis har han også en viss innsikt i det som foregår mellom mennesker, men innsikten han er så rasjonell og nærmest mekanisk at den ikke fungerer som en styrke i hans relasjoner, snarere tvert imot.


Ta testen – Hvor empatisk er du

Det sies at over halvparten av det vi kommuniserer uttrykkes ved hjelp av kroppsspråk – men hvor mye av signalene vi sender ut kan avsløres av øynene?


Testen på denne linken baserer seg på forskningsrapporten “Reading of the Mind in the Eyes”, av Professor Simon Baron-Cohen, fra University of Cambridge i England. Rapporten er en del av hans forskning på autisme, som samtidig mener å si noe om vår emosjonelle IQ.


Øynene som ser består av 10 spørsmål som viser ulike bilder av øyne og øyenbryn. Den som utfører testen blir forespeilet fire ulike følelser og må velge hvilken følelse de tror øyene viser.

I utvikling av testen har de latt 2000 personer utføre testen for å kunne avlese hvilken følelse som formidles kun ved å titte på andres øyne. I gjennomsnitt hadde testens deltagere 4.9 riktige svar av 10 mulige.


Hva sier resultatene?

Evnen til å lese en mellommenenskelig situasjon er blant våre viktigste egenskaper som sosiale vesener. Evnen til å leve seg inn i andre og forstå dem, ofte på bakgrunn av en følelse av fellesmenneskelighet, er uhyre verdifullt. Da er det interessant at tester som denne kan måle en del av disse egenskapene, og dataene som kommer inn kan fortelle oss noe om generelle tendenser. Foreløpig kan man si følgende om denne testen på gruppenivå.


Kvinner er bedre på å lese følelser enn menn

Kvinner anses ofte å være bedre på å lese følelser enn menn. Vår undersøkelse viser at 50% av kvinnene som deltok hevdet at de var bedre på å lese følelser enn venner og familie. Kun 44% av menn sa de var bedre til å lese følelser enn venner og familie. Kvinner hadde et gjennomsnitt på 5.0 riktige svar, mens menn hadde 4.8. 64% av kvinnene som deltok i undersøkelsen hadde 5 eller flere riktige svar, mens tilsvarende resultat kun omfattet 56% av mennene som deltok.


Sjokkert er lett – sympati er vanskelig

Sjokkert er den følelsen som er lettest å identifisere der hele 74% hadde riktig svar. Andre følelser som mange lett observerte var; redd (66.1%), bedende (60.6%) kjedsomhet (58.4) og interessert (55.4%). Sympati viste seg å være den følelsen som er vanskeligst å identifisere. Kun 15.8% avga riktig. Skyldig (33.1%) og fiendtlig (40.3%) viste seg å også være vanskelig å identifisere.

Kvinner og menn identifiserer ulike følelser- Menn kan se begjær og fiendtlighet

Undersøkelsen viser at menn og kvinner er relativt gode til å lese ulike følelser. Menn er bedre på å identifisere lyst, interesse og fiendtlighet. Kvinner er bedre på å se om noen befinner seg i en sårbar posisjon slik som sjokkert, redd og bedende.


Begjær: Kvinner 41.9% – Menn 38.9%

Interessert: Kvinner 53.3%- Menn 57.7%

Fiendtlig: Kvinner 39.5%- Menn 41.1%

Sjokkert: Kvinner 77.4%- Menn 70.2%

Redd: Kvinner 70.8% – Menn 60.9%

Bedende: Kvinner 63.4% -Menn 57.5%


Voksene er bedre på å lese følelser – men ikke pensjonister

Bli man alltid bedre med alderen? Selv om man potensielt kjenner flere mennesker på sine eldre dager, er det ingenting som tyder på at dette gjør folk til bedre menneskekjennere. Voksne i alderen 45-54 hadde i gjennomsnitt 5.1 riktige svar, mens den beste aldersgruppen var 55-64 med 5.2 riktige svar i gjennomsnitt. I aldersgruppen 65+ ligger gjennomsnittet på 4.8 riktige svar. I denne gruppen var de likevel best på å identifisere følelsen av skam.

Kan vi forbedre oss?

Empati og innlevelse i andre er en egenskap man sannsynligvis kan trenes opp. Som nevnt tidligere, er det i utgangspunktet viktig at man er godt kjent med sin egen “psykologiske dybde”. I bøkene jeg har skrevet om psykologi og selvutvikling, er mindfulness et gjennomgående tema. Mens mindfulness er en øvelse hvor man tilstreber å hvile som en observatør til sitt eget sinn, er psykoterapi en mer aktiv analyse av det samme sinnet. Man kan si at meditasjon er observerende, ikke-dømmende og ikke intellektuelt betinget, mens psykoterapeutisk selvinnsikt er analyserende og fortolkende. Begge deler handler om å observere sitt indre liv, og dermed trener man opp en slags introspektiv oppmerksomhet. Når man er godt kjent med sitt eget indre liv, både ved hjelp av psykologisk selvinnsikt og meditative teknikker, har man ofte opparbeidet seg mer «emosjonell kompetanse» som man kan dra veksel på i møte med andre. Det viser seg at de som er gode til å se seg selv, ofte er tilsvarende gode til å se andre. Vi kaller det gjerne for empati. I mine bøker kan du lære mer om hvordan man trener «mentale muskler», og hvorfor denne typen selvutvikling påvirker både selvfølelsen, vår indre ro, fleksibilitet i relasjon til andre og ikke minst empati som også en forutsetning for å opprettholde gode relasjoner til andre mennesker.

Hvis du foretrekker lydbøker, kan du etablere et abonnement på min Patreon-side, eller det jeg kaller mitt mentale treningsstudio. Her publiserer jeg mine egne bøker i lydbok- versjon. Hver måned leser jeg et nytt kapittel og avslutter med en øvelse som utfordrer deg til å sette tankene, ideene og teoriene ut i praksis. patreon.com/sinnsyn er en plattform hvor du som finner verdi her på podcasten kan støtte prosjektet. For at jeg skal kunne drifte denne podcasten, er jeg etterhvert avhengig av en viss støtte, og heldigvis har jeg nå god støtte fra supportere av SinnSyn. Som medlem på Patreon hjelper du meg å holde hjula i gang her på SinnSyn og WebPsykologen, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale fra SinnSyn. Jeg lager eksklusive episoder for supportere, og mange av episodene inneholder små «mentale treningsøkter». I tillegg poster jeg video-materiell, lydbokversjonen av bøkene mine og mye mer. Er du en person som finner verdi her på SinnSyn, er litt over middels interessert i psykologi, filosofi og selvutvikling, ønsker å støtte dette prosjektet med et selvvalgt beløp i måneden (trenger ikke være mye - Alle monner drar) og vil ha tilgang til mer SinnSyn hver måned, så er kanskje Patreon stedet for deg. Allerede nå ligger det mellom 60 og 100 unike poster og episoder du kan åpne med et abonnement. Så snart du etablerer et abonnement på det mentale treningsstudioet, får du tilgang til alt av materiale som kommer og alt som er postet tidligere, altså hele Patreon-biblioteket - tilhørende det abonnementet du velger. Takk til alle dere som allerede støtter SinnSyn på Patreon. Det gjør virkelig et hav av forskjell. Tusen takk!

Interesse for eget indre liv er viktig

Det er via vårt psykiske liv at vi fortolker og fabrikkere alle våre opplevelser av oss selv og livet. Veldig mye av det som i bunn og grunn styrer våre opplevelser, foregår ubevisst, og dette er virkelig et tema som gjennomsyrer episodene på SinnSyn, men også psykologisk teori for øvrig. Utdaterte tenkemåter, snevre ideologier, rigide prinsipper, gamle vaner og fortidens erfaringer er bare noen få faktorer som er med på å farge alt vi opplever. I mine to bøker om psykologi er dette hovedtema: Jeg mener at vi bør være uhyre interessert i hvordan vi bruker vårt eget hodet, nettop fordi det er utgangspunkt for alt annet. Jeg hevder også at ulike psykologiske skoler har viktige ting å fortelle oss om vårt indre liv, og derfor har jeg forsøkt å oppsummere denne innsikten i de to bøkene som jeg har kalt for «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet».


Mitt utgangspunkt som psykologspesialist er kanskje litt annerledes enn utgangspunktet man finner hos den typiske spesialisten. Jeg ser på meg selv som en teoretisk pasifist. Jeg er lite opptatt av diagnoser, og jeg tror ikke at den ene formen for samtaleterapi er suveren eller overlegen alle andre. Jeg tror at ulike typer av samtaleterapi spiller på de samme prinsippene, og derfor tror jeg ikke at terapeutens teoretiske forankring er så avgjørende for utfallet av psykoterapeutiske prosesser. Her har jeg for så vidt med meg det meste av psykoterapiforskningen hvor det viser seg at teoretisk retning og terapeutisk metode spiller liten rolle for utfallet av terapien. Med et slikt utgangspunkt, hvor jeg ikke nødvendigvis mener at alt alle tenker og føler er feil, men snarere at alt andre tenker og føler om psykologi og terapi er litt riktig, blir de aller fleste metoder interessante som innfallsvinkler til vårt indre liv. Derfor har jeg i mitt terapeutiske virke blitt dradd mot det som kalles for MBT, eller mentaliseringsbasert terapi. Det er ikke så mye en bestemt teoretisk retning eller metode, men snarere en slags metateori som integrerer en rekke innfallsvinkler, teorier og terapi-praksiser. Mentalisering sier noe generelt om hva som fungerer, og hovedinnsikten er at terapi bør innehold en form for nysgjerrig undersøkelse av eget indre liv, og en øvelse i å tolke andre menneskers handlinger som uttrykt for deres indre liv. Hva foregår i hodet på oss selv fra det ene øyeblikket til det andre, og hva foregår på innsiden hos andre mennesker, og ikke minst hvordan vi sammen påvirker hverandres mentale klima i ulike relasjoner og samhandling?

Øyenne er et vindu til menneskets sjelsliv. Noen leser andres følelser på en ganske korrekt måte, mens noen har større problemer i det mellommennekelige landskapet. Det kan handle om det som kalles "mentaliseringsevne", og det kan trenes opp!


Som avslutning på dagens episode vil jeg la en av det sentrale fagfolkene bak mentalisering gi sin forklaring på dette begrepet eller mentale fenomenet. Jeg er sikker på at mentalisering på sett og vis omfavner det meste av det vi tenker på når det kommer til selvutvikling og kultivering av vårt psykologiske liv, og dersom vi finner metoder og praksiser som øker vår mentaliseringsevne, så er sjansene for at vi lever bedre med økt livskvalitet og gode relasjoner ganske stor. Som sagt er dette også en del av målsetningen på det jeg kaller et mentalt treningsstudio. På patreon.com/sinnsyn finner du i alle fall to episoder som eksplisitt adresserer mentalisering, samt en rekke øvelser ment å øke vår mentaliseringsevne. På Patreon har jeg blant annet laget en episode som ser på mentalisering i rollen som leder og mentalisering på en arbeidsplass, samt mentalisering med henblikk på narsissisme og dyssosial personlighetsforstyrrelse.

I Norge er det blant andre Finn Skårderud og Sigmund Karterud som er engasjert i utviklingen av mentalisering som teoridannelse og terapeutisk metode. Mot slutten av denne episoden kan du høre Karterud svare på spørsmålet: Hva er egentlig mentalisering? Og ikke minst, hvorfor er det så viktig?


Helt på slutten kan du også høre hvordan Anatoliy Zaslavskiy klarte å mestre en form for mentalisering på tross av Aspergers syndrom.



See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

314 episoder