#296 - Identitet og sterke motstridende følelser

29:00
 
Del
 

Manage episode 304030802 series 2240834
Af WebPsykologen and Psykolog Sondre Risholm Liverød. Opdaget af Player FM og vores brugere – copyright tilhører udgiveren, ikke Player FM, og lyden streames direkte fra deres servere. Tryk på Abonner-knappen for at få opdateringer i Player FM, eller kopier URL'en til en anden podcast-app.

Følelsen av sammenheng og identitet kan forstyrres av et svært svingende følelsesliv. Hvem er jeg når følelsene og tankene jeg har i dag, er diametralt motsatt av dem jeg hadde i går?


Vi fortsetter samtalen på Universitetet i Agder, og tema er identitet. Jeg snakker med filosof Håvard Løkke og filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Denne gangen innleder vi med en diskusjon rundt alvorlige psykiske plager og identitet. Vi snakker spesielt om ustabil personlighetsforstyrrelse av borderline type. Spørsmålet er om en person som føler så sterkt, og svinger mye i sine følelser, opplever en mindre grad av kontinuitet i seg selv, og at dette avstedkommer en følelse av en usammenhengende og svak identitet. Sterke følelser farger våre perspektiver, og når følelsene svinger kraftig, svinger våre oppfattelser og meninger tilsvarende, og en slik tilstand skaper en følelse av psykisk uforutsigbarhet som er vanskelig å sjonglere, spesielt i relasjoner.

Jeg vil begynne dagens episode med en kort introduksjon til denne såkalte personlighetsforstyrrelsen som handler om et svært ustabilt og svingende følelsesliv.


Emosjonelt ustabil («borderline») personlighetsforstyrrelse regnes som en forholdsvis alvorlig psykisk lidelse med høy mortalitet, selvskading og selvdestruktiv atferd. Alle mennesker har en tendens til å fanges av følelser på en måte som hindrer et mer nyansert perspektiv. Det er noe som blant annet oppstår i krangler og konflikt for de fleste av oss, men når denne tendensen blir noe som berører personen hver dag og flere ganger om dagen, begynner man å se konturene av noe som kvalifiserer for en diagnose i psykisk helsevern. Det er ikke en sykdom, men et reaksjonsmønster, som alle kjenner til, men som hos borderline-personen blir mer toneangivende enn hos andre og dermed problematisk. Tilstanden er forbundet med en lang rekke negative livshendelser, som tidlig uførhet, familieproblemer, inngripen fra barnevern, vold, ulykker, rusmisbruk, høy frekvens av andre psykiske lidelser, sosial mistilpasning, lav livskvalitet og redusert livslengde.


Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er ofte hjelpesøkende, og de kontakter gjerne fastleger, psykiatrisk legevakt og allmenn legevakt i forbindelse med kriser, gjerne av suicidal art. Av samme grunn er de ofte innlagt i psykiatriske akuttavdelinger eller avlastningsavdelinger ved distriktspsykiatriske sentre (DPS). Det er mer omstridt om de drar nytte av lengre tids psykiatrisk døgnbehandling.

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse var tidligere ansett for å være svært vanskelig å behandle, men prognosen har bedret seg de senere årene, takket være utvikling av nye og mer effektive behandlingsmetoder. Det er ingen psykofarmaka som kan kurere tilstanden. Internasjonalt er det konsensus om at riktig behandling er psykoterapi. Behandlingen bør være langvarig, strukturert, sammenhengende, teoretisk velbegrunnet og gjerne basert på teamarbeid med tett samarbeidende terapeuter. Flere spesifikke behandlingsmetoder har vist god effekt: mentaliseringsbasert terapi (MBT), dialektisk atferdsterapi (DBT), skjematerapi, overføringsbasert psykoterapi, kognitiv analytisk terapi m.fl.


Alle de ovennevnte behandlingsmetodene er utviklet utenfor Norge, men til forskjell fra medikamenter kan ikke disse behandlingsmetodene importeres i esker og deles ut til pasienter. Selv driver jeg mentaliseringbasert gruppeterapi og målgruppen er mennesker som sliter med den typen emosjonelle svinginger jeg beskriver her. Evnen til å observere seg selv reagere, og ikke bare reagere, er en type øvelse som til slutt gjør mester, og i dette tilfellet er en mester en person som opplever kontroll, oversikt og sammenheng i sitt eget følelsesliv.


I dagens samtale med filosof Håvard Løkke ser vi på hvordan en kraftig bipolaritet i opplevelser kan medføre en følelse av identitetsproblematikk. Vi ser også på hvordan psykisk borderline-struktur, også kan spille seg ut i miljøet rundt en person som tenderer til svart/hvitt tenkning, impulsivitet og enormt skiftende humør. Da vi snakket sammen, ble Biden innsatt som president i USA, og spørsmålet er om den tiltagende polariseringen man så i USA er en direkte refleksjon av en leder med et svært emosjonelt ustabilt, narsissistisk og splittet sinn, altså Bidens forgjenger.


For den psykologisk interesserte

Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.



See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

366 episoder