Søren Kierkegaard beskrev forfatterskapet som sin egen egentlige utdannelse. Det var slik han forsøkte å orientere seg i seg selv og verden, med både gravalvor og vidd. Forfatterskapet handler først og fremst om Søren Kierkegaard selv. Å kalle ham kompromissløst selvopptatt er ingen overdrivelse, men midt i denne selvopptattheten fanget han inn all…

Ingen beskrev noensinne Thomas Hobbes (1588-1679) som en trivelig fyr. Han var en egenrådig kranglefant som avskydde humor. Dessuten hadde han svært lav toleranse for å bli motsagt, og innrømmet neppe noensinne en feil. Filosofien hans er heller ikke særlig trivelig. Utgangspunktet for alle samfunn som har klart å bestå, er ikke menneskets gode vil…

Isaiah Berlin (1909-1997) var en briljant foreleser som ikke likte å forelese. Han likte heller ikke å skrive, men forfattet den kanskje mest innflytelsesrike teksten om frihet i det 20. århundrets politiske filosofi. Han var russer, men ble mer britisk enn de fleste briter. Han var en dedikert sionist, men ganske skeptisk til Israel. Han var kort …

David Humes mål var å gjøre for vitenskapen om mennesket hva Newton hadde gjort for fysikken. Han skrev om erkjennelsesteori, etikk, religion, politikk, økonomi, historie og estetikk. I klassiske, filosofiske spørsmål trekker han ofte radikale konklusjoner, for så i neste omgang å understreke at de ikke må føre oss bort fra den hverdagsligheten vi …

Baruch Spinoza (1632-1677) ble betraktet som en farlig tenker i sin samtid: blasfemisk og samfunnsnedbrytende. Hans «Teologisk-politisk avhandling» ble fordømt som «skapt i helvete». Han ble utstøtt på fra den jødiske menigheten grunn av «avskyelig blasfemi og monstrøse handlinger». Etter utstøtelsen levde han enkelt, og fikk sine inntekter av å sl…

Hannah Arendt (1906-1975) er en tenker for vår tid, en som undersøkte mange av de mest presserende spørsmålene innen politisk teori. Hun tenkte alltid i nåtid – som oftest med hjelp av fortiden. Hun analyserte totalitarisme, løgn, makt, vold og ondskap. Alt kretser til syvende og sist rundt frihet, som etter hennes mening bør være målet for all pol…

Mary Wollstonecraft var den liberale feminismens mor, som så hvilke konsekvenser liberalismen hadde for likestillingen. I 1795 besøkte hun Norge, og mente at det var verdens frieste samfunn. Hun mente at kvinner må tilkjennes de samme rettighetene som menn, da heller ikke menn er frie i et samfunn som nekter kvinner frihet. Ved at mannen tvinges in…

Den britiske filosofen John Stuart Mill var vidunderbarnet som ble oppdratt av sin far til å bli en fullstendig rasjonell samfunnsreformator. Følelser hadde ingen plass i denne oppdragelsen. Resultatet ble en dyp depresjon. Han innså at både det enkelte individ og samfunnet som helhet måtte utvikles ut fra en bredere, mer mangfoldig forståelse av m…

I år er det 300 år siden Immanuel Kant ble født. Han var liten av vekst, men ble en stor tenker, og han gjennomførte den kanskje mest radikale vendingen i hele filosofiens historie. Mennesket har ifølge Kant én iboende rettighet, nemlig frihet, og filosofien hans kretser rundt hvordan mennesket kan oppnå intellektuell, moralsk og politisk frihet. H…

Latskapen og lediggangen har dårlige kår i dag. Problemet er slett ikke jobben, for vi har aldri jobbet mindre. Snarere er synderen fritiden, som er blitt en ufri tid, fylt til bredden med alskens formålsrettede oppgaver. Et velbalansert liv må også ha plass til en solid porsjon komplett formålsløse aktiviteter. Måtte du bruke den kommende ferien t…

Har du kjøpt deg et nytt jeg fra Prada i det siste? Eller var det i stedet Gucci som leverte identiteten din? Har vi gått fra å være et samfunn av produsenter til å være et samfunn der vi først og fremst er forbrukere? Og gir alt dette forbruket livet ditt mening? I denne månedens Civita-foredrag tar vi en liten reise i forbruksteorienes filosofihi…

Da han var statsminister, sa Jens Stoltenberg: «Mitt ansvar er å ta ansvar for det jeg har ansvar for.» Mange lo av uttalelsen, men han hadde jo helt rett. Vi har alle ansvar, og vi må ta det ansvaret. Å ta ansvar er for det første å innrømme at man har ansvaret for noe, og for det andre å gjøre noe for å leve opp til ansvaret. Hva skal man gjøre? …

Er lykke et gyldig mål for politikken? Gir lykken alle andre politiske mål verdi? Eller er lykkebegrepet rett og slett ikke egnet til å gi politikken et innhold og en retning? Et liberalt demokrati kan ikke prioritere en bestemt visjon av lykken. Hva lykken er, må være opp til den enkelte borger å avgjøre. Politikken må begrense seg til å skape ram…

Stoisisme er blitt populært det siste tiåret, særlig utenfor de akademiske filosofenes rekker. Hva er egentlig attraksjonen ved stoisismen, hvorfor har den fått en renessanse nå og er det alt i alt en god idé å bli stoiker? Stoisismen er en filosofi for urolige tider. At den har fått et oppsving nå, forteller oss noe om vår tid, at det er mange som…

Vi er alle i utgangspunktet tankeløse. Vi må overta andres forståelse av verden og oss selv før vi kan utvikle en egen. Men hver og én av oss kan og bør ta ansvar for hva vi tenker og holder for sant og godt. Ingen tenker helt fritt, men du kan tenke mer eller mindre fritt. Dessuten må du tenke godt, i hvert fall godt nok. Å tenke selv gjør deg ikk…

Vil kunstig intelligens forårsake massearbeidsledighet? Vil høyere utdanning miste mye av poenget fordi studenter simpelthen genererer svar ved hjelp av programmer som ChatGPT? Kan ytringsfriheten overhodet bestå i en verden der ethvert budskap kan druknes i en flom av digital støy? Eller vil alt dette først og fremst føre til at vi bli veldig dumm…

I Ludvig Holbergs komedie Jeppe paa Bierget (1722) stilles spørsmålet: Hvorfor drikker Jeppe? Det kan besvares kort: Jeppe drikker fordi han har lyst til det. Vi kunne også sagt at drikkingen fremstår som meningsfull for ham. Rusopplevelser er ofte gode opplevelser for mange. Rusbruk kan være en meningsgivende handling, ikke bare en flukt fra tiden…

Hvor nedslående det enn måtte være for filosofene, kan vi trygt si at menneskers politiske overbevisninger er mindre basert på filosofiske teorier enn på deres frykt og håp. Det er avgjørende hvorvidt håpet eller frykten motiverer oss politisk, for bare et samfunn som baserer seg på håp fremfor frykt, vil kunne være fritt. En stat som gir seg selv …

Er vår tid mer henfallen til raseri enn tidligere tider? Det er en sterk økning av uttrykk som «sint», «rasende» og lignende i norske aviser og bøker. Sinnet er blitt demokratisert, men det er ikke nødvendigvis av det gode for demokratiet. Når sinnet eller raseriet herjer i politikken, hører ingen på hverandre. Alle insisterer på sin harmes rettfer…

Under én av fem norske arbeidstakere sier at de hadde sluttet å jobbe hvis de ikke trengte pengene. Selvsagt er inntekt viktig, men de fleste er motivert av noe mer enn som så, nemlig mening. Ni av ti norske arbeidstakere er fornøyd eller svært fornøyd med jobben. De fleste mener at arbeidet de utfører er meningsfullt. Likevel skifter folk stadig o…

Bare en person med evne til vennskap og kjærlighet kan føle ensomhet. Omvendt er det også rimelig å si at bare et vesen med evne til å føle ensomhet, kan elske eller være noens venn. Det som gjør kjærlighet og nære vennskap så fantastisk, er nettopp at det er en relasjon til en annen, som ikke bare er en kopi av en selv, men som utvider en selv og …

Frihet er til syvende og sist muligheten til å realisere verdier i livet ditt. Hvilke verdier velger du å realisere? Hvordan definerer du hvem du er? Det finnes et mangfold av mulige, meningsfulle liv. Hvilke som er aktuelle for deg avhenger av hvem du er og omstendighetene du lever i. Men det er en generell sannhet at for å ha et meningsfullt liv …

I dagligtalen brukes ofte «optimisme» som en litt nedsettende betegnelse på ønsketenkning mens «pessimisme» skal være den realistiske og modne posisjonen. På den annen side brukes også «pessimisme» nedsettende om tafatte dommedagsprofeter mens optimisme er ensbetydende med pågangsmot og tapperhet. Ifølge filosofer som Immanuel Kant og Karl Popper h…

Kunst blir ofte fremstilt som mer frihetlig enn andre menneskelige aktiviteter. Har vi noen grunn til å tro at det er slik? Ifølge den den romantiske kunstnermyten fremheves kunstnere som særlig viktige forvaltere av menneskelig frihet. I en norsk, kulturpolitisk sammenheng knyttes dette til et bestemt syn på penger: Private penger er en trussel mo…

Vi har en rett til et godt helsetilbud, men vi har ingen plikt til helse. Folkehelsepolitikken og den tiltagende moraliseringen av helsen gjør det nødvendig å påminne om retten til å leve usunt, hvis man skulle ønske det. Vi ser nå en flytting av ansvar fra individet til staten, der staten vil definere hvordan du bør leve, men gir deg deretter ansv…

Makt er hverken godt eller ondt i seg selv – det avhenger helt og fullt av hvordan den utfolder seg – men makt er farlig. Derfor må det settes grenser for makten, og blant den politiske filosofiens hovedspørsmål er hvor og hvordan disse grensene skal settes. Makten er mangfoldig. Noen fremstiller vold som maktens motsetning, andre som maktens mest …

Det vi i dagligtalen ofte omtaler som penger, altså mynter eller sedler, er tegn på penger. De «egentlige» pengene er det underliggende systemet av kreditt og debet. Filosofer har vært skeptiske til penger fordi de kan gjøre oss blinde for viktigere verdier enn de økonomiske. Innvendingen har noe for seg, for det finnes mange eksempler på at marked…

Når målinger av tillitsnivåer i ulike land blir presentert formidles dette ofte i norske aviser som at nordmenn er klodens mest naive folkeslag. Det kan nok i og for være riktig, men vi bør skille mellom naiv, blind og reflektert tillit. Den reflekterte tilliten har alltid en kime av mistillit - den er åpen for motforestillinger. En forskjell på de…

Det har vært sjokkerende å se med hvilken letthet Vladimir Putin og Sergej Lavrov har fortalt de mest hårreisende løgner om invasjonen i Ukraina. Som Garry Kasparov har formulert det, finnes det et russisk ord for «falske nyheter», nemlig «nyheter». Demokratier evner både å basere seg på og å frembringe sannhet i en helt annen utstrekning enn udemo…

Fryktkulturen maner frem en verden der potensielle katastrofer herjer, til tross for at vi aldri har levd tryggere liv. Vår besettelse av risikoreduksjon skaper en prevensjonspolitikk som ikke bare forsøker å forhindre aktuelle farer, men også de potensielle – og det finnes en uendelighet av potensielle farer. Problemet er at det ikke finnes noen ø…

Er vi alle dypest sett egoister? Er for eksempel julegavene vi gir hverandre til syvende og sist motivert av egeninteresse? Mange hevder det, og enkelte til og med at vi bør handle egoistisk. Når alt kommer til alt er det ikke særlig overbevisende å hevde at vi alltid først og fremst er motivert av egeninteresse, og langt mindre at vi alltid bør væ…

Vi kan jevnlig lese at en stadig større del av befolkningen sliter med ulike psykiske lidelser. Skyldes dette at vi er blitt sykere? Eller at vi har senket listen for hva som bør betraktes som sykdom? Det rådende menneskesynet har gjennomgått vesentlige endringer bare på noen tiår. Inntil relativt nylig kan vi si at man antok at de fleste mennesker…

Alle ønsker en bedre verden. Da kan det være nærliggende å ønske seg den best mulige, eller snarere, perfekte verden. Oscar Wilde mener det bare finnes to tragedier: ikke å få det man ønsker eller å få det, og at den sistenevnte tragedien er den største. Det finnes ikke noe område hvor dette i så ekstrem grad er tilfelle som i de politiske utopiene…

Er det rimelig å dele inn vårt moralske univers på en slik måte at mennesket står på den ene siden av en grense, og så plasserer vi alle andre dyr på den andre siden? De fleste vil medgi at vi har moralske forpliktelser overfor dyr, men hvor langt strekker de seg, og innebærer de at dyr for eksempel har en rett til liv? I dette foredraget gir Lars …

Hvorfor straffer vi forbrytelser? Det offisielle svaret er at vi gjør det fordi det er nyttig, fordi det reduserer sannsynligheten for at forbryteren selv eller andre kommer til å gjenta lovbruddet. Men er det en overbevisende begrunnelse? Straffer vi ikke også fordi det oppleves som rettferdig? Vi straffer ikke bare for å forhindre fremtidige ugje…

22. juli 2011 ble 77 mennesker myrdet i Oslo sentrum og på Utøya. Daværende statsminister Jens Stoltenberg uttalte: «Dette er ren ondskap.» Det er lett å si seg enig i en slik påstand, men samtidig er det avgjørende å reflektere over hva vi faktisk mener – og burde mene – når vi beskriver en handling på en slik måte. «Ondskap» er et begrep for å be…

Er fri vilje bare en fordom? Prøv å forestill deg en verden hvor du konsekvent forholder deg til andre mennesker som om de ikke har en fri vilje, hvor det ikke finnes noe moralsk ansvar eller grunnlag for moralsk ros og klander? Det er en helt ugjenkjennelig verden. Forestillingen om fri vilje er sentralt for menneskeverdet, for vår oppfatning av h…

Hva er egentlig kjedsomhet? Hvorfor ble det særlig mye av den under pandemien? Og hvordan bør man forholde seg til kjedsomheten når den melder seg i tilværelsen? I Kjøs-rapporten om livskvalitet under «COVID-19-pandemien», som ble lagt frem 30. april, går det frem at befolkningen har klart seg godt med de store endringene i livsvilkår under pandemi…

Hva mener vi med uttrykket «fattigdom»? En intuitiv definisjon er at en person er fattig hvis vedkommende ikke har de materielle ressursene han eller hun behøver for å fungere normalt som borger. Når vi utarbeider offisielle fattigdomstall bruker vi derimot en definisjon basert på en gitt andel av medianinntekten. I et høyinntektsland som Norge før…

Fra et liberalt ståsted er den politiske friheten rettighetsbasert. Uten institusjoner som kan beskytte rettighetene våre, vil ikke politisk frihet være mulig. Hvorfor gir ikke flere rettigheter mer frihet? Og hva er problemet med den sterke veksten i antall rettigheter i nyere tid? I denne episoden av Civita-foredraget svarer filosof Lars Fr. H. S…

Statens mest grunnleggende oppgave er å beskytte den enkelte borgerens rettigheter, mot krenkelser fra andre individer, grupper og faktisk også staten selv. Men er det også statens oppgave å beskytte den enkelte borgeren mot seg selv? Vi kan trygt fastslå at vi alle med jevne mellomrom foretar valg som er til skade for oss selv. Det faktum at vi ik…

I vår tid er den akademiske friheten, i likhet med ytringsfriheten, under press. Men hva menes egentlig med akademisk frihet, og hvordan skiller den seg fra ytringsfriheten? Både offentlige myndigheter, sivilsamfunnet og de akademiske institusjonene kan selv true den akademiske friheten og den største trusselen er voksende selvsensur. Det handler i…

I barndommen er det enkelt å besvare spørsmålet om hva som er rettferdig, nemlig at man får på millimeteren like mye brus i glasset som det de andre får. Etter hvert innser man at også en ulik fordeling kan være rettferdig, for eksempel fordi noen har gjort en større innsats eller lignende. Alle er «for» rettferdighet og likhet, men det avgjørende …

Hva er forutsetningene for en reell ytringsfrihet? Filosof Lars Svendsen mener at ytringsfrihet handler om juss. Om at lovverket har vide rammer for ytringer, men også at vi må opprettholde en romslig ytringskultur hvor sivilsamfunnet skaper et rom der ulike oppfatninger kan brytes mot hverandre. Og at vi ikke bruker sosialt press for å stilne våre…

Hva er ensomhet, og er det riktig at det er et stadig større samfunnsproblem? Filosof og forfatter Lars Svendsen har utgitt en bok om ensomhet, og i dette Civita-foredraget redegjør han for årsaker til ensomhet, og dokumenterer at det ikke finnes noen ensomhetsepidemi. Norge er et av landene med lavest forekomst av ensomhet på kloden, og ensomheten…

Hva er løgn? Og hvorfor er det så galt å lyve? Filosof og forfatter Lars Fr. H. Svendsen lanserer i dag en ny bok om løgnens filosofi. Hør vår første podcastepisode av Civita-foredraget om temaet løgn, hvordan vi lyver både for oss selv og for andre, om løgnens rolle i politikken og hva det egentlig vil si å lyve.…